“Nød” av Are Kalvø
8. mars 2005 13:00
“Då eg var femten, stal eg pengar frå svoltne ungar i Etiopia”. Slik starter jeg-personen fortellingen om hans dårlige samvittighet. Inspirert av Live Aid-konserten i 1985, er han med å arrangere en lokal støttekonsert i hjembygda si, der innsamlingspengene blir brukt på snop og plater. Han tar det som et tegn fra oven, eller Bob Geldof, da han 20 år senere vinner 1,3 millioner i lotto . Sammen med hans beste venner starter de innsamlingsaksjonen “Lottomillionærer for Afrika“.
Kalvø er kjent for sin bitende satire, men dette er hans første skjønnlitterære bok som balanserer hårfint mellom det humoristiske og alvorlige. Fattigdom og nød er tema han behandler med respekt, men innimellom må man bare le høyt når han beskriver livets viderverdigheter.
Av og til føles det som handlingen mangler en hensikt og virker litt langtekkelig. Hovedpersonen som har mistet dama og føler at jobben er meningsløs, henfaller ofte til 80-tallets nostalgi, og leter fremdeles etter det ekte engasjementet. Hans tvil og dårlige samvittighet forfølger ham gjennom hele boka og engasjerer ofte leserens egne refleksjoner.
Husker du 80-tallet, anbefales boka på det varmeste. Synes du det var litt flaut, men likevel vil støtte en god sak: kjøp boka. Pengene går til Redd Barna. Hittil har Kalvøs forfatterinntekt fra denne boka bidratt med over 1 million!
(Anbefalingsgrad: terningkast 5 eller karakteren 5-)
5 svar til ““Nød” av Are Kalvø”
Jeg er ikke ferdig med boka enda, men jeg vil ikke gi mer enn terningkast fire. Som du skriver er det flere plasser i boka at en ler høyt, og andre plasser der en blir litt imponert over hans alvorlige (også disse er ofte gjort med en viss snert) betraktninger av livet. I tillegg kjenner jeg meg så igjen i hovedrollefiguren at det gjør vondt.
Problemet er at kapitlene hver for seg ofte fungerer glimrende som satiriske kåserier, i kjent ironisk Kalvø-stil, men som roman henger det ikke helt sammen. Jeg blir forvirret av to ting: 1) Kalvø klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal være morsom eller om han skal skrive en roman om et alvorlig tema. 2) Boken mangler fokus og vingler for mye, og jeg synes derfor at den ikke fungerer som en roman. Afrika-spørsmålet virker mer som en tynn rød tråd som han bruker for å binde sammen en rekke kåserier. Og plutselig kommer eksistensielle kriser som handler om forhold, filmer og 80-tall.
Når det er sagt så kjeder ikke boken meg, men Kalvø takler foreløpig ikke romanformatet.
Jeg er enig med deg at boka vingler og har et kåsøraktig preg, men slutten hever den. Den er riktinok litt banal, men så blir jeg lett rørt for tiden.
Det at 80-tallet og filmer (å sitere/referere til filmer) er tatt med, er for å gi hovedpersonen en barndom/ungdom – og nåtidens parforhold eller mangel på det for å gi ham et sosialt liv. Boka kunne som sagt ha vært kortere og mer intens, men jeg kjedet meg heller ikke under lesinga.
Syntes at boka er utrolig bra. Morsom, men allikevel alvorlig når det gjelder. Får virkelig sympati for denne jeg figuren i boka og vil gi den en femmr…
MVH Kenneth Nyberg 15 år
Syntes at boka er utrolig bra. Morsom, men allikevel alvorlig når det gjelder. Får virkelig sympati for denne jeg figuren i boka og vil gi den en femmr…
MVH Kenneth Nyberg 15 år
Kenneth: Artig at du som er så ung synes den er bra. Trodde den appellerte mest til “gamle travere” som meg (av sammen generasjon som forfatteren):).
Vil du kommentere?