Etter avsløringen av David Luries forhold til en student, sier han opp sin stilling som professor i Cape Town i Sør-Afrika. Han trekker seg tilbake hos sin datter Lucy, som driver en gård og et hundepensjonat i landlige Grahamstown, for å skrive en opera om poeten Byron. Plutselig blir de overfalt av 3 afrikanske menn som forrykker hele maktbalansen.

Forfatteren gir et godt innblikk i dagens situasjon i Sør-Afrika etter apartheidregimet. Grensene mellom rett og galt er i stadig endring. Hovedpersonen David famler etter sin posisjon i samfunnet, og trenger seg på menneskene han omgås med. Da disse ikke vil motta hans velmenende råd, føler han seg overflødig i deres liv – og sitt eget. Dette skildres gjennom hans refleksjoner og samtaler med dem. Han opplever vanære og skam på flere plan.

Det eneste som trakk ned min leseopplevelse var Lucys resignasjon og manglende kjennskap til Lord Byron. Vestlig som jeg er, tror jeg ikke at jeg hadde klart tie. Om Lucys valg var bedre, gir boka ingen svar på.

(Anbefalingsgrad: terningkast 5)