Dan Kaspersen slipper ut av fengselet etter en narkodom, men drar ikke direkte hjem til Skogli. I stedet for å kunne ta den tapte tiden tilbake sammen med lillebroren Jakob, må han gravlegge ham – savn og minner er det eneste som er igjen i den frosne østlandsbygda. Likevel finnes det noen støttespillere i onkelen Rein, Mona Steinmyra og lensmannen, da resten snur ryggen mot ham.
Sorgen som Dan opplever da han får vite om lillebrorens selvmord er gripende. Alle forventingene han har blir knust, før han får startet på nytt. Min medfølelse for han vokser da han prøver å takle den nye hverdagen i ukjent terreng.
Boka eksploderer i begynnelsen, med begravelse, griseslakt og et innbrudd og så blir det stille. Forfatteren fletter inn en gryende kjærlighetshistorie, noen morsomme hendelser, men alt er rolig, helt til de siste sidene der historien akselererer og avslører det ene etter det andre.
Tidligere anmeldelser av boka skilter med en krimgåte, og mine forventninger er deretter. Jeg savner drivet en kriminalroman har denne er litt stillestående. Forbrytelsene i denne boka er mer en ytre ramme. Forfatteren konsentrerer seg om Dans indre reise i nåtiden, tilbake og en mulig framtid.
(Anbefalingsgrad: terningkast 4)
