Skjerpings folkens!
11. januar 2006 13:00I papirversjonen av lokalavisa florerer det med forbannede leserinnlegg og telefonbeskjeder over kartongavgiften som ble innført fra 1. januar. Man må betale 45 øre ekstra pr. juice-, fløte- eller melkekartong som kjøpes fordi 35% av kartongkjøperne ikke gidder å skylle og brette kartongene og legge dem i evt. papiravfallet. Nå oppfordrer flere sinte spaltister at vi heller skal brenne kartongene enn å levere dem til resirkulering, siden avgiften blir innført til tross for at mange forbrukere leverer dem til returordningen.
Jeg synes ikke det er så ille. Det kunne ha blitt en økning på 1,13 kroner pr. kartong, men siden 65% av oss tar skyllingen og brettingen på alvor, reduseres avgiften deretter. Urettferdigheten ligger i at avgiften er flat. Den økes med 45 øre uansett om det er en kvart liter med skolemelk eller en liter helmelk. Uansett: Hvis returandelen stiger til 95%, vil avgiften forsvinne. Så skjerp dere folkens!
Forbrukerekspert Trond Blindheim mener at miljøavgiften vil ikke bidra til at flere skyller og bretter kartonger. “Det hadde stilt seg annerledes om det var blitt innført en form for panteordning. Da ville folk fått en økonomisk grunn til å levere tomemballasjen tilbake”.
Jeg er uenig. Fra søppelsorteringens morgen har jeg sortert matavfall, restavfall, papir, plast, glass, julegavepapir, juletre og hageavfall i riktige poser, dunker og containere. Store deler av kjøkkenet, kjelleren og hagen har vært lagringsplass for ting som skal vaskes, som tørkes og som mellomlagres før hentedag eller levering. Ikke et rødt øre har jeg fått tilbake for dette arbeidet! Min tanke har vært at det er begrenset hvor mye søppel vi kan tilbakeføre til naturen. Klarer vi å sortere den i forkant, er det lettere å gjennomføre gjenvinningen på en mer effektiv måte. Nå belastes jeg 45 øre for hvert kartongprodukt jeg kjøper fordi noen gir blaffen i å brette.
Til dere som bretter, fortsett med det! Dere som ikke gjør det, tenk på de som gjør det og begynn med det nå!
Kategorier: Samfunnsfag
15 svar til “Skjerpings folkens!”
Jeg har begrenset tro på at det er miljøhensyn bak denne avgiften.
Som miljøavgift er den uansett svært lite treffsikker, i motsetning til f.eks. panteordningen.
Eg er som Ellen ein entusiastisk søppelsorterar og tenkjer at denne avgifta kan føre til at produsentane av kartongdrikkevarer prøver å få til ordningar som gavnar både forbrukarane og miljøet. Det er viktig at myndigheitene vel gode løysingar for miljøet. Men uansett kva som blir valt der nokon må betale nokre ører er det rikeleg av dei som hyler opp om at dtte er grusomt urettferdig. Det mest patetiske eksempelet på det var då avgifta på el-avfall vart innført. Ei veldig god og hensiktsmessig ordning som alle land i Europa adopterer og innfører etter Norge. Da hylte ei heil bransje opp om kor ille det var at dei stakkars forbrukarane måtte svi for at eksempelvis ein mobiltelefon vart 50 kroner dyrare for at ein skulle få igang ei forsvarleg innsamling av avfall med miljøgifter som ellers på ganske kort tid havnar i maten vår. Butikkane hadde prislappar der den grusome miljøavgifta var spesifisert. Kor kortsynt går det an å vere spør eg.
Det eneste dette viser er at straff som vanlig virker mot sin hensikt…
Beklager, trykket Enter og av en eller annen grunn var “Legg til” knappen da kommet i fokus.[10:42]
Dersom de ville øke resirkuleringen, hadde de ikke gitt folk «lottopremier» for å resirkulere, de ville ha hatt panteordninger. Å resirkulere er jo en av de få tingene folk liker å gjøre. Så å straffe dem hvis de ikke gjør det virker mot sin hensikt. Du har jo allerede en miljøavgift på slik emballasje som antar at du ikke resirkulerer den. Dette er ikke noe annet enn en snikinføring av enda en avgift til staten.
«Straffen» i dette tilfellet er heller en synliggjøring av at det faktisk koster å bli kvitt avfall, mens resirkulering til syvende og sist er god butikk. Det er også en avgift i den alment aksepterte ånden at det er forurenseren som skal betale.
En panteordning kunne kanskje ha noe for seg, men da tror jeg melka må over i gjenbruksemballasje - det vil være for kostnadskrevende å innføre et helt nytt pantesystem paralellt med det vi har. Og å endre produksjonen på alle landets meieri til å bruke gjenbruksflasker vil nok ikke være gratis det, heller.
Hvis denne avgiften får folk som allerede resirkulerer til å slutte, vil det jo faktisk føre til at avgiften stiger, så det vil være en dum ting å gjøre. Men jeg tror ikke at noen vil slutte, jeg da. De som hyler over seg i avisenes leserbrevspalter, er neppe de som skyller og bretter bokser fra før av. Så jeg tror ikke den vil virke MOT sin hensikt.
Og å kalle dette en snikinnføring er vel litt søkt? Det er vel neppe noen avgiftsøkninger som har fått mer blest enn denne, så jeg ser ikke at det skulle være noe snikete med det. Det er en INNFØRING av en avgift. Løssalgsavisspråk gjør ikke argumentene noe bedre …
Og fremdeles subsidieres melk i norge med store summer. Så den som vil at staten skal holde seg unna melka vår slik at den skal bli billigere, kan få seg en ubehagelig overraskelse når de faktisk må betale det produksjonen av den koster …
Enig i at det bør brettes. Har nettopp fylt en kartong selv og dermed gjort en liten del av min innsats.
Det jeg imidlertid reagerer på er at du omtaler AN som “lokalavisa”… hehe
spesielt siden: http://www.ellendahl.com/blogg/?id=blogg&sak=20050628_1
Espen: Vel, det var kanskje litt upresist av meg, selvsagt mener jeg at Avisa Nordland er ei regionsavis, eller burde ha vært det … Jeg sa opp abonnementet i juni 2005 samtidig som jeg skrev et leserinnlegg, maken til blogginnlegget du refererer til (tror ikke det ble trykt). En av grunnene var at den opptrer som ei lokalavis for Bodøområdet i innhold og synsvinklel.
Jeg står fremdeles ved det jeg skrev, men det hender jeg blar i den i et ledig øyeblikk (hvis de finnes =)) på jobben.
Saltenposten er jo mi lokalavis ;).
Bra du skyter litt mot syterne! Du veit, de er de samme folka som ropte over seg da sikkerhetsbelter i bil blei påbudt, da påbudet om tente lys døgnet rundt på bilene kom, 1.juni 2005, da røykeloven tråtte i kraft og ikke minst: Hver gang en bomavgift blir innført eller når bensinprisen går opp (på tross av at vi har Europas billigste bensin, målt i forh. til inntekt!). Uansett om det gjelder miljø eller sikkerhet, forbeholder de seg retten til å gjøre som de vil -gjerne på bekostning av andre-,og mener at “staten” er et stort stygt troll som gnir seg i henda hver gang den får loppa oss undersåtter for en avgift el dytta på oss et påbud:) Individualismen lenge leve!
Poenget mitt er at denne strafferetorikken som norske myndigheter er så glade i bare virker mot sin hensikt. Belønn heller folk for å gjøre det riktig i stedet for å straffe alle. Slikt medfører bare til motvilje og mindre resirkulering.
Dette er ikke noen straff, men en konsekvens. Alle som oppdrar barn skjønner vel forskjellen? Videre er det en konsekvens som ikke bare kommer av hvor flike eller lite flinke folk historisk sett har vært til å skylle og brette melkekartinger, men like mye en som gjenspeiler forbruksendringer.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Miljøavgiften blir differensiert etter emballasjens innhold og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten for at emballasje kan havne som søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, har derfor hatt unntak fra avgiftsplikten.
Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Det synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret forbruksmønster som peker i retning av at en større andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at emballasjen havner som søppel i naturen, er det ikke grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse drikkevarene.
Lasse: Hva er forskjellen på straff og konsekvens? Jeg har unger, men jeg skjønner det ikke. Straff ER en konsekvens.
Denne avgiften ble innført fordi vi er for dårlige til å resirkulere. Dette med endringer i forbruksmønsteret har jeg ikke fått oppgitt som grunn før. Beklager, om dette ikke er en snikinnføring, så er det i hvert fall bare en tynn unskyldning for å skattelegge folk.
Hvis en først skal øke miljøavgifter på noe burde det være på helt andre ting som ikke svir i lommeboka til middelklassen. Folk er dumme, og konsekvensen av denne økte avgiften blir mindre resirkulering, dermed er hensikten borte og vi havner på et enda dårligere utgangspunkt enn før.
En konsekvens er en naturlig følge av en handling (”Du er sur om morgenen, så du må legge deg tidligere om kvelden”), mens en straff vissnok skal virke oppdragende, allmenpreventiv og rettferdig og derfor ikke nødvendigvis har noen sammenheng (”Du er sur om morgenen, så … - du får ikke noe nugatti!”)
Grunnen til at du ikke har hørt om endringene i forbruksmønstret, er kanskje det at du heller har brukt media som kilde, enn finansdepartementet? Misfornøyde, sytende forbrukere og journalister selger aviser og reklamespots. Fakta gjør sjelden det. En måtte ikke lete lenge for p finne et mer autoritativt svar enn det man finner i leserbrevspaltene til Avisa Nordland, i alle fall.
Og igjen - miljøavgifter skal ilegges slik at det er forurenseren som betaler. Da kan man ikke skille demografisk. Det kan ikke være slik at det at man tilhører middelklassen skal være en unnskyldning for å drite i miljøet. Dessuten er miljøavgiften på champagneflasker langt høyere enn på melkekartonger, mens springvann er miljøavgiftsfritt så ved en tilfeldighet er fordelingsprofilen her faktisk ivaretatt …
Lasse: Jeg mener ikke at middelklassen skal drite i miljøet. Tvert i mot sier jeg at myndighetene må legge til rette slik at en blir oppfordret til det, istedet for å bli tvunget til det. Derfor mener jeg at hvis det blir resirkulert for lite drikkekartonger må man heller gjøre det mer attraktivt å resirkulere slike. Ikke innføre avgifter. Folk liker å resirkulere, det er i hvert fall mitt inntrykk.
Så jeg sier det igjen: Innfør pant. Da kan drikkekartonger koste mer enn de gjør i dag, men da vet folk at de får igjen deler av beløpet hvis de resirkulerer. Dette har fungert for flasker så lenge jeg har levd.
Det er da ingen som nekter dagligvarebransjen og meieriene å innføre pant på melkakartonger! Det er jo det bryggeriene har gjort for å få opp returandelen - og det har ført til at miljøavgiften på øl- og mineralvannsflasker er ganske lav. Men dette er jo noe bransjen selv styrer. Jeg tviler sterkt på at finansdepartementet vil ha særlig mye hell med å lovefeste en panteordning.
Panteordningen for øl og mineralvannsflasker ble utvidet til også å omfatte bokser etter at miljøavgiften ble økt på disse. Men panteautomatene er fremdeles ikke satt ut av departementets tjenestemenn.
Så dere må gjerne ønske dere en panteordning, men da synes jeg det er veldig merkelig at dere samtidig hisser dere så skrekkelig opp over det eneste insentivet departementet kan bruke for at produsent- og forhandlerleddet skal se nytten av å innføre en slik.
Vil du kommentere?