I denne selvbiografiske romanen vokser hovedperson Henry Chinaski, i likhet med forfatteren, opp i mellomkrigstidens USA. Barndommen preges av en far som slår, en kuet mor, ensomhet og slåsskamper. Slåssingen fortsetter i puberteten, mens kviser og byller spretter opp, jenter trekker seg unna, skole er et nødvendig onde og alkohol blir introdusert. Da er går det bare en vei – nedenom og hjem.

La meg si det først som sist: dette er en guttebok. Som kvinnelig leser fikk jeg et unikt innblikk i guttas pubertale omgang med hverandre og det andre kjønn. Bukowski skriver klart og kort, men klarer likevel å beskrive omgivelser og handlinger så nært at man får en følelse av å være tilstede sammen med hovedpersonen.

Det jeg ikke liker er Henrys (og forfatterens) kvinnesyn. I ”Nedenom og hjem” blir hun tingliggjort og er kun en gjenstand for tilfredsstillelse. Et annet trekk med Henry er at han ikke lærer av sine feiltrinn. Riktignok har han mye bagasje hjemmefra, men han blir eldre og flytter for seg selv etter hvert og burde ha utviklingsmuligheter fra depresjonen og bitterheten. Til tross for dette krydrer Bukowski historien opp med kynisk og hensynsløs humor, noe som gjør at jeg sitter igjen med litt blandede følelser.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)