Ei aldrende fransk forfatterinne ser tilbake og forteller om sin oppvekst i 30-tallets Indokina. Som 15-åring treffer hun en eldre, kinesisk rikmannssønn, og de innleder et seksuelt forhold som fordømmes av omgivelsene. Gjennom dette spesielle forholdet lar hun leserne bli bedre kjent med sin mor og to brødre.

Duras har aldri lagt skjul på at det er hennes egen kjærlighetshistorie hun skriver om. Lik hovedpersonen var hun også datter av en noe forstyrret og fattig enke, som prøvde å få endene til å møtes med lærerlønna si. Indirekte referanser, gjentakelser (herrehatten og gullskoene) og flyktige bilder gir meg et inntrykk av å være i en drømmetilstand. Fraværet av kronologi og logiske sekvenser forsterker dette. Jeg nærmer seg motstridig det som egentlig skjedde, til tross for at forfatteren er uvillig til å dele hele sannheten.

Språket veksler mellom avstand og nærhet. På den ene siden er hovedpersonen og menneskene rundt henne navnløse, på den andre siden avsløres det erotisk begjær på en sensuell måte. Fortellingen er litt vanskelig å få tak på, fokuset flyttes, i ene øyeblikket er den vakker og i det andre er den nesten grotesk. Som i en drøm.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)

Kategorier: Litteratur