Stormfulle høyder, eller Wuthering Heights, er et hus i Yorkshire der familien Earnshaw bor. Far i huset adopterer et foreldreløst barn, Heathcliff, som blir en perfekt lekekamerat for Catherine, husets datter. Selv om de er sjelefrender gjennom hele deres oppvekst, vil ikke Catherine gifte seg under sin stand, og velger heller nabogutten i Thrushcross Grange. Dette setter i gang en besettelse som vil ødelegge dem alle og neste generasjon.
Romanens hovedforteller er Nelly Dean, en hushjelp som har tjent hos Earnshaw, og gir en nysgjerrig nykommer detaljerte tilbakeblikk om familiens historie. Selv om hun har sett de fleste begivenhetene hun beskriver, må man som leser være observant på at de er påvirket av hennes meninger og at man må få med seg det som skjer mellom linjene.
Dette er ikke noen søt kjærlighetshistorie, men en mørk og dyster fortelling om hevn. Hvor langt kan en mann gå for å hevne en feil han aldri kan tilgi og glemme? Menneskene i disse to husene er heller ikke lett å like da de fleste har et provoserende vesen. Jeg har vanskelig å forstå Edgars frieri til Catherine og at Heathcliff og Catherine fremdeles er forelsket i hverandre i voksen alder. Likevel er det så fengslende skrevet at man blir revet med. Det er synd at Emily Brontë bare rakk å skrive en bok.
(Anbefalingsgrad: terningkast 5)
Eg leste nett boka, og tykkte det var ei sterk historie om kjærleik og hat. Eg sat forøvrig igjen med inntrykket av at det også var den ville og uregjerlige naturen (Wuthering Heights) mot den edle, men akk så sarte kulturen Thruscross Grange). Det passar veldig bra inn i dåtidas syn på naturen som noko vondt og nådelaust.
Jo, jeg har også følelsen av at Brönte tar opp mange motsetningsforhold og polariserer dem i par: natur-kultur, Wuthering Heights-Thruscross Grange, Catherine-Heathcliff, Heathcliff-Edgar, generasjon-generasjon …