Veldig, veldig uenig i valget av Tonight, utover det er det fire av de beste platene til Bowie. Problemet med Tonight er ikke først og fremst at det er en del dårlige låter der, men at han stort sett reproduserte gamle låter. Loving the alien og Blue jean er unntakene, og enkeltståend er det sanger som kan høres, men sammenlignet med Bowies beste synes jeg ikke de når helt opp heller. Tonight er en fin sang, men at Bowie skulle gå hen og gjøre en duett med Tina Turner på studioversjonen var en skuffelse. Versjonen til Iggy Pop, på Lust for life, hvor det fantastiske forspillet er med, er vesentlig bedre (anbefales). Når det gjelder coverlåtene så synes jeg GOK er helt forferdelig, strengt tatt hadde Bowie et langt bedre grep på den slags på både 70-tallet, 90-tallet og etter århundreskiftet.

Min liste er som følger:
1. Station to station - etter min mening tidenes beste plate. Tittelsporet er rett og slett heløt komplett fantastisk, både musikalsk og lyrisk. “It’s not the side effects of the cocaine, I’m thinking that it must be love.” Samtlige sanger er blant Bowies beste, fra den svingende Golden years til den sugggererende TVC15 og til den fantastiske avslutningen med Wild is the wind (forøvrig en cover).

2. “Heroes” - en skikkelig bråkeplate, egentlig. Tittelsporet kom i sin tid ut på både franske og tysk i tillegg til orginalspråket, tyskversjonen kan høres på filmmusikken til Cristiane F. Har personlig veldig sans for Joe the Lyon, samt instrumentalsporene, med sterk henvisning til Kraftwerk på V2 Schneider. Avslutningen med The secret life of Arabia peker på de rytmiske krumspringene Bowie gjør på sin neste plate, Lodger.

3. Lodger - denne platen var i sin tid ikke spesielt populær, men som alt annet Bowie gjorde på 70-tallet så innholdt den mye av den nyskapningen som han er så kjent for. Rytmisk varierende, lyrisk helt fantastisk og jaggu hadde den ikke et par låter med hitpotensiale også…

4. The rise and fall of Ziggy Stardust and the spiders from Mars. Sammen med Aladdin Sane, egentlig, som jo er Ziggy II (eller Ziggy in America), kanskje tidenes konspetalbum, og Bowies definitive glam-album.

5. Earthling - Synes det er greit å ta med en av de nyere platene også, for etter mine ører er ikke Bowie bare en oldie, han har fremdeles evnen til å være nyskapende og søke nye retninger. Slik han gjorde på dette albumet, inspirert av jungle/Drumandbass - kombinert med herlige sanger og typisk Bowie-tekster…

Egentlig er det litt feil å lage en topp 5-liste. For meg så stiller Station to station i en særklasse, men etter der kommer foruten de fire som jeg her har nevnt både Hunky Dory, Aladdin Sane, Low, Scary Monsters, 1. Outside og Heathen ganske tett. Og jaggu er ikke avstanden til Buddha of Suburbia og Whit tie, black noise særlig stor heller.

David Bowie er kongen, og LOW må med uansett! Men jeg vet jo at det er en helt umulig oppgave å ranger de fem beste….
1. Ziggy
1. Low
2. Scary Monsters
2. Station to Station
3. Hunky dory
3. Diamond dogs
4. Let’s dance (ja, faktisk)
5. Lodger

Jeg har en del kule bootlegs også som burde..næh, det får holde med “fem”.

Mine Bowie favoritter.

1. Outside, med den mektige “strangers whwn we meet”.
2. Diamond Dogs
3. The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars.
3. Aladdin Sane.
4. Low.
5. Heathen.

Samlet sett er Berlinperioden den beste musikalske perioden. Men jeg synes at han fikk en oppsving etter de trege 80-årene.

Bowie er min helt!
Mine favoritter er bl.a:

1. Hunky Dory
2. The Rise and fall..
3. Diamond Dogs
4. Low
5. Outside

nå har jeg vel bare fem plater med han, men iom. at jeg synes “Heroes” er hans beste *låt* vil jeg slå et slag (til) for den!

En topp 5-liste yter nok ikke Bowie noen rettferdighet, men så elsker jeg lister =). Det blir litt “kniven på strupen”-utvelgelse.