Josef K., en trettiår gammel bankprokurist, arresteres for en kriminell handling han ikke har kjennskap til. Dette fører til en juridisk prosess der det gis ingen forklaring på hvilken forbrytelse han har gjort. Den anklagede kjemper for å vinne innsikt i hans frustrerende situasjon, men hver bit av ny informasjon leder til stengte dører og mer forvirring.

Dette er Alice i de voksnes eventyrland i 1984. Dyster, futuristisk og drømmeaktig. Man kommer seg aldri forbi det første nivået av advokater og bortgjemte rettssaler. Mennesker dukker plutselig frem for så å forsvinne like fort, uten forklaringer og endringer i historien. Komplekse setninger og avsnitt fulle av ikke-relevante detaljer, fører til mye kjedelig lesing, selv om det skal illustrere bokens atmosfære.

“Prosessen” ble ikke ferdig før Kafka døde i 1924, noe det bærer sterkt preg av, spesielt mellom nest siste og siste kapittel. Her er det et gigantisk hopp uten sammenheng. I tillegg er motstanden til korrupsjonen i det juridiske systemet helt glemt. Josef stiller spørsmål om hans arrestasjon i begynnelsen, men etter hvert prøver han bare å vinne sin egen sak, og ikke å kjempe mot systemet og proklamere sin uskyldighet. Josefs sak og historie svekkes betraktelig!

(Anbefalingsgrad: terningkast 3)