Sivert Myre drar til sjøs i ung alder med barken “To venner” i starten av 1850-årene. Han vil slippe unna skammen ved å ha forfyllete besteforeldre ravende i Bergens gater. Håpet om å bli til noe, uavhengig av familiebakgrunn, legges i grus da kokken på båten oppdager hvem han er sønnesønn av.

I andre bok (av fire) i Hellemyrsfolket er det Oline og Sjur Gabriels (fra “Sjur Gabriel”) barnebarn som tar over stafettpinnen i denne slektsfortellingen. Der Oline drikker brennevin for å dekke over virkeligheten, bruker Sivert å fortelle løgn og fantastiske historier.

Fortellerstemmen er nær og dynamisk, men mangler litt av intensiteten og sårbarheten fra den første boken. Jeg vil så gjerne at Siverts optimisme, som bestefaren en gang hadde, skal belønnes. Likevel er Skram tro til den deterministiske tankegangen der det er umulig å løsrive seg fra klassesamfunnet og de sosiale grensene.

(Anbefalingsgrad: terningkast 4)

Kategorier: Litteratur