“Onkel Toms hytte” av Harriet Beecher Stowe
15. juni 2006 13:00
I onkel Toms hytte samles slavene om kvelden for å ha andakt på en gård i Kentucky. Da slavevennlige Arthur Shelby kommer i pengevansker, blir middelaldrende Tom og fem år gamle Harry, Elisas sønn, solgt til slavehandler Haley. Elisa overhører en samtale om salget, varsler Tom og flykter nordover med sønnen sin i armene. Tom velger å gjøre som Massa sier.
Harriet Beecher Stowe har kanskje ikke startet den amerikanske borgerkrigen, men skapte enorme sosiale og politiske konsekvenser da boka kom ut i 1852. Når jeg leser den i dag, 154 år etter, henger jeg meg litt opp i det enkle språket, de stereotype personskildringene, alle de kristne referansene og Toms aksept for tilværelsen slik den er.
Likevel griper historien meg. Det er smertefullt å lese om den enkeltes slaves tilstand, hennes drøm, barn som blir tatt fra deres foreldre, ektefeller som selges hver for seg – og jeg blir provosert over sørstatenes menneskesyn. Siden boka fremdeles engasjerer, må den ha vært en enorm brannfakkel på 1800-tallet.
Min leseopplevelse: 
2 svar til ““Onkel Toms hytte” av Harriet Beecher Stowe”
Jeg leste den boken da jeg var…13? Jeg var i allefall ung, veldig ung. Jeg hadde vel knapt sett et mørkt menneske og kjente definitivt ingen. Men den boka gjorde enormt inntrykk på meg. Den dag i dag er det ingenting som frembringer så sterke reaksjoner hos meg som ulike fremstillinger av forholdet mellom hvite om svarte, det være seg bøker, filmer eller artikler som portretterer diskriminering av svarte, i de gamle Sør-Staten, i Sør-Afrika eller hvor som helst i dag. Hårene reiser seg på armene mine og jeg kjenner meg fysisk dårlig. Og jeg er overbevist om at det var denne boken som åpnet akkurat DEN empatiske kanalen hos meg. Men jeg husker ikke historien lengre, bare følelsene den frembrakte hos meg. Det er få bøker som jeg kan si har hatt like stor betydning for hvilken retning jeg har utviklet meg. Kanskje den eneste. Den er muligens enkel og sterotyp og for oss provoserende; Tom som bare bøyer seg baklengs for å tilfredstille den som forakter han, men jeg tror ikke det er en bok jeg er mer glad for at jeg leste så tidlig, som den. Det mener jeg:-)
Helt enig, othilie! Jeg liker Gustav Loretzens anmeldelse av boken så godt: “Så snakket vi om alt det urettferdige som skjer fremdeles. Moren min var også sint. Ja, vi var så sinte at vi åpnet vinduet og hylte sammen ut i mørket. Etterpå måtte vi drikke en kopp kakao før vi kunne sove.”
Resten finner du her:
http://www.txt.no/Les/kjendiser/lorentzen.htm
Vil du kommentere?