Doppler, sønnen Gregus og elgkalven Bongo vandrer fra Oslomarka til de svenske skoger. Der treffer de, og blir bedre kjent med, utgamle Maj Britt som røyker hasj og danser til Bob Marley, og naboen von Borring som elsker fugler og speiderliv.

Dette er en svak oppfølger til “Doppler”. Der kunne man i det minste kjenne igjen litt av hovedpersonens søken etter å forlate sitt flinke liv, for å finne seg selv i mer eller mindre pakt med naturen. I ”Volvo lastvagnar” får han to nye svenske venner som han røyker hasj og knyter knuter sammen med. Noe mer skjer ikke. Det oppløftende adjøet ”Det er en krig der ute!” fra bok 1, følges ikke opp.

Det er en tynn bok, i dobbelt forstand, på 220 sider. Halvparten er fotnoter, som er litt morsomt i begynnelsen, men etter hvert blir det nokså irriterende, da det hindrer fremdrift i historien. Likevel skal forfatteren ha kred for relevante referanser jeg kjenner til. Også i denne boken avslutter han åpent, med at Dopplers reise hjem ikke er ferdig, så her kommer antakeligvis en fortsettelse. Uansett sitter jeg med følelsen av at Erlend Loe har blitt kjedelig.

Min leseopplevelse: