Etter første arbeidsuke etter ferien kommer den beste helgen i året! Selv om uka var kort med bare 3 arbeidsdager, har de vært veldig intense med kurs og planlegging. Gjengangerne i dag var:”Nei, vi e ikke færdi, men det går væll sæ te …” og “Veien blir tel mens vi går …”. Da jeg dro hjem i dag var hodet grøt og kroppen svett. Det er godt det er helg!
En fireetasjes gulmalt leiegård forstyrres av ei kvinnes rop en dag i oktober. På forskjellige måter påvirkes beboerne av hennes bønn om å Ta meg hjem! Jeg vil hjem igjen! De tvinges til å ta et oppgjør med sitt eget liv, og ved nærmere ettersyn innser de at deres såkalte normale samliv ikke er som det burde være, eller som de skulle ønske det var.
Selv om kjønnsrollemønsteret har endret seg over de siste 75 år, skriver Hoel et samtids- og samlivsdrama på en levende og aktuell måte. De stramme rammene rundt tid og rom, et døgn i ei bygning, gjør historien spennende med et godt driv.
Det store spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor den arrogante og målbevisste vitenskapsmannen Arvid Ravn kunne gifte seg med Tordis, da han allerede fra begynnelsen tvilte på ekteskapets fordeler og plikter. Et annet spørsmål som dukker opp etter å ha lest herr Ravns beretning er hvorfor fru Ravn fremdeles vil hjem igjen.
Min leseopplevelse: