En fireetasjes gulmalt leiegård forstyrres av ei kvinnes rop en dag i oktober. På forskjellige måter påvirkes beboerne av hennes bønn om å Ta meg hjem! Jeg vil hjem igjen! De tvinges til å ta et oppgjør med sitt eget liv, og ved nærmere ettersyn innser de at deres såkalte normale samliv ikke er som det burde være, eller som de skulle ønske det var.
Selv om kjønnsrollemønsteret har endret seg over de siste 75 år, skriver Hoel et samtids- og samlivsdrama på en levende og aktuell måte. De stramme rammene rundt tid og rom, et døgn i ei bygning, gjør historien spennende med et godt driv.
Det store spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor den arrogante og målbevisste vitenskapsmannen Arvid Ravn kunne gifte seg med Tordis, da han allerede fra begynnelsen tvilte på ekteskapets fordeler og plikter. Et annet spørsmål som dukker opp etter å ha lest herr Ravns beretning er hvorfor fru Ravn fremdeles vil hjem igjen.
Min leseopplevelse:
Jeg leste En dag i Oktober for over 20 år siden, og den sitter i magen min ennå. Sterk, psykologisk kriminalroman – enig med deg!
Jeg likte også denne boken. Jeg hadde den i hylla i flere år før jeg leste den. Den er jo litt dyster da, men jeg likte de små detaljene som beskrev hvordan enkelte levde i Oslo på den tiden. (Bl.a. mener jeg det var én som etter å ha rykket opp i stilling innvilget seg en flaske øl hver dag til middagsmaten, det skulle vise at han nå var en holden mann.)
Aina og Olakis: Den er sterk og dyster, og jeg ble engasjert til siste slutt om alle rekker å gjøre det de har tenkt å gjøre før det er for sent. Og om hvordan det går med Tordis Ravn.