Brødrene Margido, Erlend, Tor og Torunn, datteren til Tor, treffes for første gang på mange år ved moren og farmorens sykeseng. Begravelsesagenten, vindusdekoratøren, odelsgutten og hundepsykologen finner ut, på hver sin måte, at det er ikke bare å rive opp slektsrøtter, de stikker dypere enn man først skulle ha trodd.

Fortellingen er lagt til Trøndelag, stedsnavn og mattradisjoner (sodd) gjør at ei som har tilbrakt studietiden i samme område kan nikke gjenkjennende. Likevel er det ikke påtrengende, boka handler ikke om trøndere, men rett og slett om familiebånd eller mangel på det. Møte mellom by og land – gamle tradisjoner og nye trender er veldig spennende.

Det tok ei stund før jeg leste denne kritikerroste boka, kanskje mest for å lese av egen lyst og ikke fordi andre sier at den må leses! Ragdes beskrivelse av de forskjellige hovedpersonene syntes jeg i begynnelsen var litt for treg og langsom, men etterhvert som jeg ble bedre kjent med dem, tok jeg meg i å lure på hvordan de har det nå. I tillegg klarer hun å legge inn et overraskelsesmoment på selve julekveldsfeiringa på Neshov-gården.

Min leseopplevelse: