Brødrene Margido, Erlend, Tor og Torunn, datteren til Tor, treffes for første gang på mange år ved moren og farmorens sykeseng. Begravelsesagenten, vindusdekoratøren, odelsgutten og hundepsykologen finner ut, på hver sin måte, at det er ikke bare å rive opp slektsrøtter, de stikker dypere enn man først skulle ha trodd.
Fortellingen er lagt til Trøndelag, stedsnavn og mattradisjoner (sodd) gjør at ei som har tilbrakt studietiden i samme omrÃ¥de kan nikke gjenkjennende. Likevel er det ikke pÃ¥trengende, boka handler ikke om trøndere, men rett og slett om familiebÃ¥nd eller mangel pÃ¥ det. Møte mellom by og land – gamle tradisjoner og nye trender er veldig spennende.
Det tok ei stund før jeg leste denne kritikerroste boka, kanskje mest for å lese av egen lyst og ikke fordi andre sier at den må leses! Ragdes beskrivelse av de forskjellige hovedpersonene syntes jeg i begynnelsen var litt for treg og langsom, men etterhvert som jeg ble bedre kjent med dem, tok jeg meg i å lure på hvordan de har det nå. I tillegg klarer hun å legge inn et overraskelsesmoment på selve julekveldsfeiringa på Neshov-gården.
Min leseopplevelse:
Jeg likte også boka veldig godt,Kjell og jeg skal se den oppført på Trøndelag Teater i mellomjula. Gleder meg!
Og nÃ¥ kan du med godt mot starte pÃ¥ oppfølgeren “Eremittkrepsene” som er – om mulig – enda bedre!
Likte Berlinerpoplene veldig godt jeg også. Nå må du nesten få lest oppfølgeren
Skal og se teaterstykket før jul, og gleder meg å se hva NRK1 får ut av boken etter jul.
Synnøve og Mildrid: Ja, det blir spennende å se hvordan teater og TV-mediet tolker boka.
Liz og Mildrid: Selvsagt vil jeg lese hvordan det går med Neshov-familien
. Etterhvert …
Blærgh – er jeg den eneste i hele verden som ikke syntes at Berlinerpoplene ikke var en fantastisk bok? Jeg syns den var akkurat sÃ¥nn passe, ikke spennende nok til at jeg gidder Ã¥ lese Eremittkrepsene.
Megameow: Det tror jeg ikke. Jeg startet med null forventninger, så jeg ble positivt overrasket da jeg var midtveis i boken.
Eremittkrepsene er kanskje litt artiere fordi man er blitt kjent med alle karakterene og det skjer en større utvikling hos alle sammen.
Men kommer det ikke en oppfølger…sukk…
Jeg må jo lese mer om allesammen:):)
Den stoppet sÃ¥ brÃ¥tt…
Trøttende. Totalt uten handling de første 200 sidene – da dør endelig den gamle mora, og ting begynner Ã¥ skje. Hvordan kan sÃ¥nt noe fÃ¥ sÃ¥ mye ros? Masser av “tenkeri” i hodene til folk, men ingenting skjer. Begredelig. Jeg leste ferdig av pur trass; skulle ikke slakte boka uten Ã¥ ha lest hele. NÃ¥ gjør jeg det med god samvittighet. Slakter den, altsÃ¥.