Andreas har utfordret meg til å skrive om historien bak min blogg. Selv er han i et lite dilemma. Han er snart ferdig med utdannelsen og vil søke på nye jobber. Tvilen om han skal fortsette med sin egen blogg, legge ned eller endre identitet, opptar ham. Han har utfordret 4 til å skrive om sitt utgangspunkt.

Jeg er beæret å være blant 4 andre kvalitetsbloggere. Erfarenhet i bloggosfæren er også et fellestrekk. Nå i ettertid ser jeg at vi 4 skriver ved fullt navn og har en såkalt personlig blogg.

Hvorfor jeg begynte å blogge?

Jeg begynte å blogge før jeg visste hva en blogg var. Det hele startet med ei enkel hjemmeside som skulle ligne word perfect. Jeg kunne alle kodene, da ord som Windows og Word åpenbarte seg. Den første siden var svart med grønn skrift. Andre sider tilknyttet denne het «Nyheter, fakta og sladder». Den var inspirert av min venn Lars’ «sladderside» som nå er nede. Det var slik jeg fikk nyss i min venninnes graviditet … Siden min var tungvindt å oppdatere med redigering av både html-koder og tekst. Da Stian (mitt bloggeforbilde) begynte å blogge, tilbød Lasse meg et selvlaget bloggescript som gjorde siden min enklere å håndtere. Litt skeptisk og fascinert over bloggefenomenet, ble det en glidende overgang fra hjemmeside til blogg 29. juni 2002.

Jeg har ikke noe stort eksponeringsbehov. Er det noe jeg ønsker eller vil forandre, klarer jeg å si i fra, spør mine nærmeste =). Jeg skriver først og fremst til venner og familie, legger ut bilder av det jeg ser og skriver ned tanker som faller meg inn. “Vi skriv’ det vi leve and we live the Hemingway”. Det er veldig hyggelig å få tilbakemelding fra dem og ukjente som leser de samme postene. Det er altfor lenge siden jeg skrev et vanlig brev med penn på papir! Til tross for dette er det ofte jeg blogger for hånd. Jeg har alltid med meg et blankt ark der jeg kan notere setninger som former seg i hodet, et tankekart over hendelser og fotoapparat til å fange øyeblikket. Senere legger jeg det kanskje ut på nett.

Hvorfor blogge med fullt navn?

Jeg har svart delvis på det i Halv Lærer-bloggen. Jeg har ingenting å skjule i det jeg skriver. Har nevnt jobben og arbeidsgiverne mine i bisetninger, men holder meg innenfor de lover og avtaler jeg har underskrevet. Og som sagt tidligere, mye av det jeg legger ut er for folk som vet hvem jeg er. Hadde jeg hatt en anonym blogg og skrevet noe der min identitet burde være skjult, vil alltid de rette folka finne ut hvem jeg er. Så hvorfor skjule meg?

Veien videre

Jeg ser ut i fra innleggene mine at bloggefrekvensen var høyest i 2002, da fenomenet var ganske så nytt. Den daler i overgangen mellom 2003 til 2004 og holder seg der. Jeg tror jeg etterhvert fant ut at man trenger ikke å blogge på tomgang. Selv om jeg ikke skriver hver dag, synes jeg det er artig å ha et sted å arkivere notatene mine på, det være seg strøtanker, klager, synspunkt, gledesutbrudd, bilder, skisser og tegninger. Jeg synes det er morsomt å bli møtt med «Jeg leste i bloggen din at du …». Og så lenge det er morsomt, kommer jeg til å fortsette.

Jeg utfordrer andre «gamle travere» som Astrid, Eirik, Lasse og Stian: Hva er historien bak deres blogger?

Kategorier: Friminutt