er veldig spennende synes husets 5-åring. Han sluker det meste han kommer over, studerer bilder, tegner planeter og hører så ofte han kan om hva som befinner seg i universet. Det har fått meg til å tenke på et knakende godt filmsitat fra en ikke så knakende god film:

“I have a theory that there are two kinds of boys. There are those that want to be astronomers, and those that want to be astronauts. The astronomer, or the paleontologist, gets to study these amazing things from a place of complete safety.”

I det siste har han bekymret seg litt over kvaliteten til en romdrakt. Samtalen ved sengekanten i kveld forløp noe sånt som:

— Mamma, jeg tror ikke jeg har lyst til å bli astronaut. Det kan jo gå hull på romdrakten min, og da dør jeg! sier Anders med stor øyne.
— Ja hull i drakten er ikke lurt å få, men nå har jeg ikke hørt om noen astronauter som har dødd av det, svarer jeg for å muntre ham opp.
— Tror du ikke det ville ha vært kjempeartig å sveve fritt i verdensrommet blant asteroider og kometer? fortsetter jeg prøvende.
— Jo, men jeg vil heller se i kikkert og oppdage nye stjerner og planeter i fra jorden, jeg, det er mye tryggere, svares det under dynen.
— Hva har du mest lyst til å oppdage? spør jeg mens jeg pakker dynen rundt ham.
— En ny jordklode som jeg skal kalle “Ellenplaneten” etter deg, svarer han smilende og smelter et rørt mammahjerte.

Min sønn, astronomen …

Kategorier: Hjem og familie, Naturfag
4 kommentarer »

Når det er 1 måned igjen til juleaften og 33 dager til bursdag, er det på tide med en utfyllende ønskeliste. Årlige gjengangere er rettferdig fordeling, slutt på krig, sult og sott, snille barn, millionlottogevinst, en frodig hage som ikke graves opp av kommunen og lysverket 2 ganger i året, mer tid (30-timers døgn) og et par ekstra armer. Ellers ønsker jeg:

• Halskjede av ekte gull
  Jeg har en del smykker/anheng som mangler kjede/lenke siden jeg får allergiske reaksjoner av alt metall unntatt ekte gull og titan.
• Øredobber av gull
  I løpet av min tid med hull i ørene, begynner jeg å få en pen samling med enslige øredobber. Nå ønsker jeg meg flere like par. Også her gjelder kravet om ekte gull.
• Bøker
  Jeg elsker å lese. Høyest på lista er manglende bøker av helten min Stephen King, kongen av alle busemenn! Mest av alt ønsker jeg meg
  “Det mørke tårn II: de utvalgte” på norsk. De andre tror jeg ikke er kommet ut på norsk, og et godt påskudd til å holde ved like engelsken:
  “Cell” – utgitt i år på engelsk. Selv om jeg liker klassikerne av Stephen best, må jeg også få med meg det nye.
  “Lisey’s Story” - utgitt i år på engelsk
  “IT” – gammel King, den finnes muligens på norsk.
  “Talismanen” – et samarbeid med Peter Straub, helst på norsk, men engelsk går også an.
  “Black House” – fortsettelsen av ”Talismanen”
• Gavekort på Papirglede
  Når jeg har tid, liker jeg å pusle med bilder og fotoalbum, eller scrapbooking som det også heter. Jeg har skaffet meg en QuicKutz-tang og diverse dies – og i november lærte jeg meg embossing-teknikken. Så listen er uendelig.
• Stilig gulvteppe
  Ungene (voksne også) har satt sine merker på det gamle gulvteppet. I tillegg er det sååå 90-talls! Kanskje på tide med noe nytt i gul-brunt med svarte detaljer.
• Pen dørmatte
  Den vi har tar ikke unna sand og skit, da den er stappfull av det fra før og vanskelig å rengjøre.
• Sexye og komfortable (en selvmotsigelse :)) husmorsko, str. 37
  Mine gamle begynner å gå i oppløsning og jeg trenger nye, da huset er noe gulvkaldt om vinteren.
• Luso-servise, blå
  Etter noen års bruk, må det etterfylles. Her i huset mangler det 2 tallerkener til kaffeserviset, og et kaffekrus.
• Flatskjerm til PC
  Hvis fornying av datautstyr, gir flatskjerm meg bedre arbeidsplass. Bærbar PC er ikke aktuelt.

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

I det Harry Potter skal begynne på det 3. året ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, rømmer Sirius Svaart, en farlig fange fra fengselet Azkaban. Det ryktes at han er ute etter Harry og desperantene, fryktløse fangevoktere fra fengselet, blir satt ut for å passe på skolens område. Harrys vennskap med Ronny og Hermione blir sterkere og lyser opp i en travel og truende skolehverdag.

I den tredje boka om Potter får man vite litt mer om hans fars venner fra skoletiden, men ellers lettes det lite på sløret om hvem foreldrene var og hvilken tilknytning de har til Voldemort før den fatale kvelden. Det bidrar ikke til at hovedplottet avsløres noe særlig og løfter ikke historien fremover.

Rowling har en fengslende fortellerevne, et underholdende språk og bringer inn nye og interessante personer. Likevel er det et karakterskifte med introduksjonen av desperantene. Boka har mistet noe av sin humor og sjarme, og har blitt mørkere enn sine to forgjengere.

Tempoet er ujevnt. I midten av boka flater det ut og blir kjedelig – man lurer på om det i det hele tatt bærer noen vei. Slutten tar virkelig av og mysterier og hemmeligheter avsløres over en lav sko på noen få sider som virker hjernesprengende når sammenhengen presenteres – men litt uforstående etter at permene er lukket igjen.

Jeg ser antydninger til at Rowling er i ferd med å frigjøre seg i fra de to forrige bøkenenes form, noe som jeg synes er positivt. Hvis hun kan bli litt jevnere i fordeling av mysterier og avsløringer av dem, og tar med seg noe av humoren og lunheten fra de andre bøkene, har jeg stor tro på fortsettelsen.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
5 kommentarer »

Driftige kolleger holdt et kortlagingsverksted i kveld, der vi for en liten sum penger fikk utstyr og en kort innføring i å lage to julekort. Jeg liker egentlig mest å scrapbooke (eller på godt norsk: lime inn bilder i album), men jeg lærte meg en ny teknikk: embossing. I denne sammenheng er det å lage et relieff med hjelp av et embossingpulver. Det er en enkel framgangsmåte som gir et fint resultat, hvis du klarer å stemple riktig. Mine produkter fra kvelden:

Kategorier: Kunst og håndverk
6 kommentarer »

Nå har dere gjort meg usikker på min identitet igjen. Som adoptert har jeg i hele oppveksten stilt spørsmål om hvem jeg var. Er arv sterkere enn miljø? Handler det om hvor jeg er født eller hvem jeg har vokst opp til å bli? I mitt voksne liv har jeg funnet ut at gener ikke spiller noen rolle. Det er språket som definerer deg. Uansett hvor jeg er i verden og snakker mitt «morsmål», vil de som kjenner igjen språket spørre om jeg er norsk. Det være seg nordmenn, amerikanere eller koreanere. Ironisk nok er norsk det nærmeste jeg kommer et morsmål, da jeg ikke har lært meg språket som «min» gruppe snakker.

Jeg kjenner ikke mine biologiske foreldre og husker ikke å ha opplevd deres tradisjoner og skikker. Mine norske foreldre (hvis sunnmøringer og nordleninger er innenfor språkrådets definisjon av nordmenn) har oppdratt meg i den tro at jeg skal bli en god borger av dette landet. Etterhvert har jeg akseptert at det er det jeg er. Om jeg er «god» nok, kan sikkert også diskuteres, men som alle andre prøver jeg også å være så bra som jeg kan være.

Derfor synes jeg det blir absurd at mitt spåk og statsborgerskap ikke gjør at jeg kommer under betegnelsen «nordmann», som dere mener er lik begrepet «etnisk nordmann». Identitetskrisen melder seg igjen, etter mange års fravær. Jeg kan leve med det, men ungdommene dere håner når de prøver å tilpasse seg, hører likevel ikke på deres vedtak. Verden forandrer seg. Norge forandrer seg. Norsk språkråd bør følge etter.

Ch-ch-ch-ch-Changes.

Mvh,
Ellen Dahl
på vegne av oss adopterte, 2.-, 3.- og 4.-generasjons innvandrere og kanskje det norske kongehus.

Kategorier: Naturfag, Språk
8 kommentarer »

Wilfred Sagen, eller Lillelord som moren kaller ham, er 14 år og vokser opp på Frogner i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet. Flinkheten og talentet som utføres både på skolen og i selskapslivet, står i sterk kontrast til hans reaksjoner hvis ting ikke går som forventet. Gjennom Wilfred blir vi kjent med moren, en haug av tanter og onkler og etterhvert den avdøde faren hans.

Hovedpersonen er en fascinerende gutt som begynner å bli voksen. I fraværet av en far er han husets Lillelord, med mange forventninger knyttet til seg. Det forhindrer ham i å vise hvem han egentlig er. Det sies eller spørres aldri om noe direkte, i stedet drives det med gjetting og antydning. Man driver på med forestille seg-spillet. Han søker etter et trygt sted der ingen forestiller seg noe og han slipper å spille roller.

Jeg elsker Johan Borgens underfundige noveller, men denne første boken i trilogien om Wilfred er den første romanen jeg har lest av ham. Språket er lett og symbolikken er sterk, akkurat som i hans noveller. Lillelord er overbevisende, men skremmende.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »