Wilfred Sagen, eller Lillelord som moren kaller ham, er 14 år og vokser opp på Frogner i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet. Flinkheten og talentet som utføres både på skolen og i selskapslivet, står i sterk kontrast til hans reaksjoner hvis ting ikke går som forventet. Gjennom Wilfred blir vi kjent med moren, en haug av tanter og onkler og etterhvert den avdøde faren hans.

Hovedpersonen er en fascinerende gutt som begynner å bli voksen. I fraværet av en far er han husets Lillelord, med mange forventninger knyttet til seg. Det forhindrer ham i å vise hvem han egentlig er. Det sies eller spørres aldri om noe direkte, i stedet drives det med gjetting og antydning. Man driver på med forestille seg-spillet. Han søker etter et trygt sted der ingen forestiller seg noe og han slipper å spille roller.

Jeg elsker Johan Borgens underfundige noveller, men denne første boken i trilogien om Wilfred er den første romanen jeg har lest av ham. Språket er lett og symbolikken er sterk, akkurat som i hans noveller. Lillelord er overbevisende, men skremmende.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur