«Harry Potter og Føniksordenen» av J.K. Rowling

føniksordenenPå grunn av en feilinformasjon om en ny filmpremiere i jula, har jeg sprenglest Harry Potter-bøker i hele høst for å komme i forkant av filmene. Derfor den ensidige, men spennende lesingen.

I den 5. boka (av 7) om Harry Potter får han kjennskap til Føniksordenen, før han begynner på sitt 5. år på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Ordenen som ble stiftet av trollmenn for å bekjempe Voldemorts mørke krefter før Harry ble født, begynner nå å samle seg igjen. På Galtvort blir det et tøft år med endring av husregler og pensum, da Uffert blir den nye professoren i forsvar mot svartekunst og forbyr bl.a. praktisering av formler. Noen elever, med Harry, Hermine og Ronny i spissen, starter en hemmelig treningsklubb med øvelser i trylleformler. Det kommer godt med i Føniksordenen kamp mot Voldemort.

Harry begynner å få et bredt følelsesregister, han blir sint for ikke å bli inkludert, frustrert over ikke å bli trodd, forelsket, men handlingslammet, redd for ansvar og være til bry, glad for å ha venner og tvil over å være den utvalgte. Han har utviklet seg voldsomt i løpet av 5 bøker og begynner å få en mer levende og menneskelig karakter. Ronny og Hermine derimot, overdriver og blir mer karikert. Hermines flinkhet og regelrytteri er irriterende, mens Ronnys manglende selvtillit i rumpeldunk smøres virkelig inn.

Det virker som om Rowlings Potter-univers er uendelig. Hun utvider det og introduserer nye personer og steder for hver bok. I denne tar hun for seg Mysterieavdelingen i Magidepartementet, som også er en tilbakevendende drøm Harry sliter med. De 875 sidene er fullpakket av magi og spenning, men jeg synes den vingler for mye før den kommer på sporet av sluttpoenget.

Min leseopplevelse:terningkast 5

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *