“Avkom” er den fjerde og siste boka om Hellemyrsfolket. Severin, Sivert Myres sønn, har en barndoms- og ungdomstid preget av fattigdom, mobbing og fravær av omsorg og kjærlighet. Faren har økonomiske problemer og moren sliter med at hun ikke fikk mannen og livet hun ønsket seg. Severins bestevenn, Henrik Smith, kommer fra en velstående og kjærlig familie. På ulike vis flettes disse to familienes historie i hverandre, både i fortid og nåtid, og er med på å utløse Severins skjebnesvangre valg.

Amalie Skram skriver så livaktig at jeg har ingen problemer med å forestille meg hvordan det så ut i Siverts og Henriks hjem i Bergen på 1800-tallet. Karakterskildringene er sterke, selv om Severin er hovedpersonen, er det hans mor Petra som skinner igjennom. Den kontrollerende moren som aldri kan si eller vise sin mann eller barn at hun er glad i dem. Severin og søsteren Fie er slektens håp, de som kan bryte ut av familiens onde sirkel.

Skram er en rendyrket naturalist, og siden det deterministiske livssynet gjennomsyrer hennes bøker, vet jeg hvordan dette ender. Likevel håper jeg hele tiden at de skal velge annerledes, siden jeg har stor tro på menneskets frie vilje. Derfor blir slutten så hjerteskjærende trist, akkurat som første bok “Sjur Gabriel”.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

For å gjøre en lang sykdomshistorie kort, så har jeg hanglet siden onsdag i forrige uke. Heldigvis slo ikke feberen ut før bursdagsfeiringen til Knotten var ferdig. Først på tirsdag fikk jeg ordnet meg time til legen med en huskelapp over alle symptomer: feberrier, vondt i hele kroppen, oppkast, vondt i hodet, hoste, svie i halsen og konstant kvalme. Han konstanterte at jeg hadde influensa! Det eneste rådet han kunne gi meg var å drikke, hvile og holde meg varm og tørr. I tillegg fikk jeg en sykmelding.

Det må sies at samme dag ringte barnehagen at Knotten var syk og ville hjem. Han hadde de samme symptomer som meg. Så nå er vi to på sofaen …

Kategorier: Naturfag
8 kommentarer »

- Å surfe på internett med 52 kps-modem.

Når jeg ventet på at ei nettside skulle laste seg ferdig, kunne jeg gå på do, sjekke at de sovende ungene pustet, pakke dyna tettere rundt dem og finne noe mer å drikke i kjøleskapet. Ingen overdrivelser! Det endte med at jeg koblet fra og spilte noen omganger med minesveiper.

Etter ei helg hos mine foreldre, er det godt å komme hjem igjen til 40 ganger raskere bredbånd.

Kategorier: Friminutt
2 kommentarer »

har bursdag i dag. Anders er blitt stor og snart skolegutt! Mammahjerte mitt flyter over av stolthet. Dagen ble feiret hjemme en dag i forveien, med 12 barn fra 2 til 7 år. Både bursdagsbarnet og gjestene var veldig fornøyde med festen.

Kategorier: Hjem og familie
8 kommentarer »

Kategorier: Hjem og familie
2 kommentarer »

“Eremittkrepsene” er en direkte oppfølger til “Berlinerpoplene” og kan vanskelig leses uavhengig av hverandre. Torunn, 37-åringen som plutselig blir odelsjente på Neshov, er den som binder småhistoriene og personene i boka sammen. Alle står overfor viktige valg i livet. Torunn må velge mellom et urbant Oslo som hundeterapeut eller landlige omgivelser som griseoppdretter. Tor, hennes far, må velge om han vil fortsette som grisebonde, avvikle driften eller la Torunn overta gården. Bestefaren har et stort ønske om å komme på et hjem. Margido, hennes onkel, lurer på om han skal flytte og Erlend, hennes yngste onkel, må overveie familieutvidelser.

Ragde fortsetter i samme gode fortellerstil. Det er enkelt, nært og koselig, selv om de harde realitetene blir beskrevet i minste detalj. Hun viser gode bakgrunnskunnskaper i de tema hun bringer på bane: hundedressur, matlaging, griseopprett og begravelsesskikker bl.a. Og selvsagt kjenner vi oss igjen i en del av hendelsene og kan småhumre av det. Likevel er det ikke nok.

Jeg føler at historien ikke går i noen retning, den er en mellomstasjon. Allerede i første bok skjønner jeg som leser at alle må foreta noen valg, hvis livet skal fortsette, men å bruke en hel bok for å understreke dette er litt mye. Personskildringene er livaktige, men de utvikler ikke seg – de blir bare mer stereotype. Slutten er spennende, men gir ikke det ekstra som “Berlinerpoplene” gav. Her står jeg som et spørsmålstegn og venter på den tredje boka. Hva vil familien Neshov velge?

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »

Rask sortering av skittentøy forårsaker merarbeid! Et tørk snytepapir hadde gjemt seg innimellom dagens 40-gradersvask, og blitt delt opp i millionvis av klebrige smådeler. Til tross for 2 ekstra skyllinger, iherdig risting og fingerplukking, er problemet ennå ikke tatt av dage.

Man får leve ei uke med t-skjorter ispedd tilfeldige papirmønstre …

Kategorier: Friminutt
8 kommentarer »

Det er lenge siden jeg har gjort Fredagsfirern, mye pga. av manglende svensk kultur- og samfunnskunnskap, men denne gangen slo temaet “fornavn” til. Her er mine svar:

1. Vet du, eller kan du tenke deg til, hvorfor du har fått navnet ditt?
   Foreldrene mine sier at jeg er oppkalt etter dem, Ellen er etter min far og Kristin er etter min mor.
2. Hva tror du navnet ditt hadde vært, hvis du hadde vært av motsatt kjønn?
   Muligens noe sånt som Frank, Andreas eller Johannes, etter besteforeldre.
3. Hvis du kunne bytte navn, hva ville du ha valgt?
   Hvis jeg skulle bytte navn ville jeg ha hatt mellomnavnet til fornavn, altså: Kristin.
4. Har/hadde du bestemt dine barns navn på forhånd?
   Ja, navnelistene for både gutte- og jentenavn var klare før begge guttene ble født, men det endelige navnet ble først avgjort da de ble født.

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

16-årige Dorte blir lokket med til Sverige, i den tro at hun skal få servere på en kafé og tjene penger til hennes trengende familie i Litauen. Ganske raskt viser det seg at hun blir offer for menneskehandel og prostitusjon. Hun havner etterhvert i Norge i total isolasjon og fornedrelse.

Første halvdel av boka hadde mange likhetstrekk med Moodyssons «Lilja 4-ever»: jentenes familiebakgrunn, hvordan disse jentene blir lurt og manipulert til å gjøre noe de ikke klarer å leve med, og deres drømmeverden. Der Lilja møter barndomsvennen sin igjen, møter Dorte sin avdøde far. De har mange samtaler, noe som gjør at Dorte klarer å overleve de daglige overgrepene.

Wassmo bruker en sterk symbolikk gjennom den rene og uskyldige melken, den flytende og lokkende elven og den kalde og ufølsomme statuen. Hun bruker et enkelt språk, tilpasset en tenåring som ikke forstår norsk, men har likevel et driv som gjør at jeg vil vite hvordan det går med Dorte. Og det er vel nettopp det forfatteren ønsker, at vi skal bry oss.

Hun skriver kvalmende detaljert om kunder og oppdrag, og av og til lurer jeg på om det virkelig er nødvendig. Boken kunne nok ha vært litt kortere, for akkurat da jeg tror løsningen er nær, begynner et nytt mareritt jeg ikke hadde forutanelsen på. Jeg synes dette trekker ned helhetsinntrykket. Handlingen tværes ut i flere episoder som ikke bærer noen vei, før det hastig avsluttes litt apokryft. Budskapet er viktig, men jeg vet ikke om boka leses av dem det gjelder: sexslaver, halliker og horekunder!

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
2 kommentarer »

Januar er en måned med mange bursdager. Da er det gøy å kunne leke seg med papirets muligheter:

Kategorier: Kunst og håndverk
2 kommentarer »