«Eremittkrepsene» av Anne B. Ragde

eremittkrepsene«Eremittkrepsene» er en direkte oppfølger til «Berlinerpoplene» og kan vanskelig leses uavhengig av hverandre. Torunn, 37-åringen som plutselig blir odelsjente på Neshov, er den som binder småhistoriene og personene i boka sammen. Alle står overfor viktige valg i livet. Torunn må velge mellom et urbant Oslo som hundeterapeut eller landlige omgivelser som griseoppdretter. Tor, hennes far, må velge om han vil fortsette som grisebonde, avvikle driften eller la Torunn overta gården. Bestefaren har et stort ønske om å komme på et hjem. Margido, hennes onkel, lurer på om han skal flytte og Erlend, hennes yngste onkel, må overveie familieutvidelser.

Ragde fortsetter i samme gode fortellerstil. Det er enkelt, nært og koselig, selv om de harde realitetene blir beskrevet i minste detalj. Hun viser gode bakgrunnskunnskaper i de tema hun bringer på bane: hundedressur, matlaging, griseopprett og begravelsesskikker bl.a. Og selvsagt kjenner vi oss igjen i en del av hendelsene og kan småhumre av det. Likevel er det ikke nok.

Jeg føler at historien ikke går i noen retning, den er en mellomstasjon. Allerede i første bok skjønner jeg som leser at alle må foreta noen valg, hvis livet skal fortsette, men å bruke en hel bok for å understreke dette er litt mye. Personskildringene er livaktige, men de utvikler ikke seg – de blir bare mer stereotype. Slutten er spennende, men gir ikke det ekstra som «Berlinerpoplene» gav. Her står jeg som et spørsmålstegn og venter på den tredje boka. Hva vil familien Neshov velge?

Min leseopplevelse:terningkast 4

4 thoughts on “«Eremittkrepsene» av Anne B. Ragde

  1. Jeg har ikke lest denne. Jeg leste «Berlinerpoplene» og syntes den var OK, men også fullstendig over-oppskrytt. Gidder ikke lese fortsettelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *