“Eremittkrepsene” er en direkte oppfølger til “Berlinerpoplene” og kan vanskelig leses uavhengig av hverandre. Torunn, 37-Ã¥ringen som plutselig blir odelsjente pÃ¥ Neshov, er den som binder smÃ¥historiene og personene i boka sammen. Alle stÃ¥r overfor viktige valg i livet. Torunn mÃ¥ velge mellom et urbant Oslo som hundeterapeut eller landlige omgivelser som griseoppdretter. Tor, hennes far, mÃ¥ velge om han vil fortsette som grisebonde, avvikle driften eller la Torunn overta gÃ¥rden. Bestefaren har et stort ønske om Ã¥ komme pÃ¥ et hjem. Margido, hennes onkel, lurer pÃ¥ om han skal flytte og Erlend, hennes yngste onkel, mÃ¥ overveie familieutvidelser.

Ragde fortsetter i samme gode fortellerstil. Det er enkelt, nært og koselig, selv om de harde realitetene blir beskrevet i minste detalj. Hun viser gode bakgrunnskunnskaper i de tema hun bringer på bane: hundedressur, matlaging, griseopprett og begravelsesskikker bl.a. Og selvsagt kjenner vi oss igjen i en del av hendelsene og kan småhumre av det. Likevel er det ikke nok.

Jeg føler at historien ikke gÃ¥r i noen retning, den er en mellomstasjon. Allerede i første bok skjønner jeg som leser at alle mÃ¥ foreta noen valg, hvis livet skal fortsette, men Ã¥ bruke en hel bok for Ã¥ understreke dette er litt mye. Personskildringene er livaktige, men de utvikler ikke seg – de blir bare mer stereotype. Slutten er spennende, men gir ikke det ekstra som “Berlinerpoplene” gav. Her stÃ¥r jeg som et spørsmÃ¥lstegn og venter pÃ¥ den tredje boka. Hva vil familien Neshov velge?

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur