Endelig påskeferie! Jobben ble avsluttet på fredag med en deilig påskelunsj, litt forberedelser til etter påsken og så rett hjem (riktignok en tur innom både barnehagen og matbutikken). Først i dag har jeg kommet i feriemodus, med litt langsommere oppvåkning og frokost enn ellers.

De gule påskekyllinger, stearinlysene og serviettene er kommet frem. Det fine påskeværet ble brukt opp i forrige uke - det mener i hvert fall de erfarne værprofetene her i området. Guttene skal på arbeid og i barnehage, dermed får jeg tid til å male og ominnrede rommet vi bruker som kontor, til et kombinert soverom/kontor for oss voksne.

Det er trinn 1 i 2. etasjeoppussingen. Knotten og Knøttet begynner å blir så store at de bør ha hvert sitt soverom, så vi må gjøre om på møbleringen av de tre soverommene. Loftsutbyggingen med vindeltrapp får vente enda litt til …

Så det blir ikke skigåing med det første, men kanskje senere i uka da naboen drar til fjells og vi er invitert til en dagstur.

Kategorier: Friminutt
4 kommentarer »

Ved Futurisktisk lingvistikk på Blindern jobber noen-og-tretti-årige Pål Bentzen som språkforsker. Han har et godt øye til den eldre professoren Edith Rinkel og ellers alle damebein på instituttet. Hans forskerinspirasjon og kjærlighetsliv tar først av da han møter Nanna Klev, som muligens har formelen til å forstå alle verdens språk, og som spør ham om hjelp.

Påls liv styres av kvinner: hans omsorgsfulle og kioskforfattermor, den erfarne og bestemte Edith og nyutdannede Nanna ved Futling, kursdeltagere og tidligere kjærester som refereres til som «hendelsen». Det virker som om arbeidet inspireres av kvinnene han møter. Nanna er den som tilfredsstiller alle behov.

Reklamen om avslørende intriger på Universitetet, blir ikke tilfredsstilt. Alle som har vanket i slike miljøer, kjenner seg igjen og personene som er beskrevet – men de er så universelle, at jeg kan med en gang røpe: de saftige opplysningene uteblir! Selv om instituttet og hovedpersonene er fiktive, flettes reelle fakta inn. Forfatteren gjør det på en interessant, aldri for messende, måte. Beskrivelsene er detaljerte og spissfindige, men selve historien tar ikke av for på slutten, der den ender i en forventet «overraskende» slutt.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
5 kommentarer »

«Mitt nye fadderbarn», «Virtuelle venner kan være like gode som virkelige venner» eller «2 verdensmetropoler på 2 uker». Det var vanskelig å velge overskrift for dette innlegget, men det har skjedd ganske mange parallelle hendelser samtidig.

For det første: Hedda, Stian og Astrids siste tilskudd i familien, ble døpt på søndag 25. mars. Hun hadde en fin dåpsseremoni i kirka og flott fest etterpå.

For det andre: Jeg er gudmor til et nytt fadderbarn: Hedda. Lasse bar henne fram til dåpen. Det er spesielt å bli bedt om å være fadder til et barn, en tillitserklæring mellom foreldrene og meg om at jeg er godkjent til å være ei «som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste» (som det heter på kirken.no). Jeg ser på det som et ærefullt oppdrag der jeg vil gjøre mitt beste.

For det tredje: Dåpen ble spesiell på andre måter også, da jeg aldri har kommunisert med hverken barnet eller foreldrene annet enn via blogg, mail og sms. Derfor var vi alle sammen veldig spente på om hvordan det ville være å møtes i det virkelige liv. Det gikk over all forventning! Vi kom godt overens, hadde mye å prate om, tida gikk i fra oss, ingen ble lei av hverandre og vi vil gjerne treffes igjen.

For det fjerde: For to uker siden var jeg i London, denne helga var jeg i Tromsø! (Nå er det Fauske og senere i uka blir det Sulis!) Jeg har vært i Tromsø en gang i min barndom, noe jeg husker svært lite av. Denne gangen fikk jeg sett gågata, et kjøpesenter, kinoen, biblioteket og kjørt forbi Ishavskatedralen (besøksområdene begrenser seg hvis man har med barn mellom 2-6 år), og jeg likte det jeg så. Jeg traff også Kristin. Dessverre ble tiden altfor kort - vi mistet t.o.m. 1 time pga. sommertiden. Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid, så jeg kunne ha sett hvor hun bor, litt mer av byen og snakket mer med folkene i barnedåpen.

Det får bli neste gang =).

Kategorier: KRL
2 kommentarer »

Solskinnet ga meg sisten for en stund siden. Og siden jeg har vært med på et ganske så likt meme tidligere, har jeg ventet litt - slik at jeg ikke sliter ut mine trofaste lesere med unødvendige opplysninger =).

Reglene for sisten er slik: Hver spiller starter med å skrive seks ting om seg selv. Bloggere som blir “tatt” må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spillerne nye bloggere som “har den”, og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de er “tatt”, og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

6 personlige ting om meg selv:

• Jeg er kreativ
• Jeg er fleksibel
• Jeg er en pådriver
• Jeg lytter
• Jeg fullfører
• Jeg stiller krav

Du har den!

Kategorier: Friminutt
Ingen kommentarer »

Jack Sawyer er en 12 år da hans mor holder på å dø av kreft. Han får et oppdrag i å reise fra øst- til vestkysten av USA, for å finne talismanen som kan redde moren hans. Hvis han klarer det, hjelper han også dronningen i «Territoriene», en parallell verden til vår egen. Han kan flippe mellom disse to, og finner ut at de fleste har sine «liker» i den alternative verdenen, til og med bygninger og hendelser. Det blir et kappløp mellom Jack og den avdøde farens samarbeidspartner.

«Talismanen» er et samarbeidsprosjekt mellom King og Straub, der de visstnok skal ha vekslet på å skrive så langt inspirasjonen rakk. Dette er første gang jeg leser noe av Straub, og jeg må innrømme at jeg leste denne boka pga. Kings medvirkning. Han har gjort dette mye bedre i «Desperation», «The Stand» og «The Dark Tower». Parallelle verdener har han også syslet mye bedre med i tvillingbøkene «The Regulators» og «Desparation».

Jack en interessant og moden 12-åring, kanskje litt vel bråmoden og kunnskapsrik, i forhold til de 12-åringer jeg kjenner. Han er så godt beskrevet at jeg som leser klarer å identifisere meg meg ham og hans følelser. Bokens beste del er da han treffer Wolf og de må sone i Sunlight Gardeners Home for Boys. Likevel synes jeg oppdraget hans blir for gjentakende på sine 731 sider, og rotete på slutten. Jeg må lese stykker om igjen for å få med meg det som egentlig skjedde. Det stilles også en interessant spørsmålsstilling: hva skjer når fedrenes synder blir sønnenes problemer. Dessverre klarer ikke forfatterparet å besvare det på en forståelig måte.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Jeg tok selvsagt massevis av bilder på turen, her er et utvalgt knippe (Klikk på bildene for å se dem mye finere og større):

Kategorier: Reiser
2 kommentarer »

I 5 dager har jeg vært i byen man aldri blir lei av. Egentlig 3, da det ble nærmest 2 hele reisedager for oss som bor nord for Polarsirkelen og direkteflyene.

Min mor bestemte seg endelig for å oppleve London før hun ble for gammel, og ville spandere tur på meg hvis jeg ble med som guide (siden jeg hadde vært der flere ganger før) – noe jeg ikke kunne takke nei til =).

Det har vært noen spennende dager. Vi har tatt toetasjes buss, båt, undergrunnen og sett mange av byens kjente landemerker. Musikalen Evita var en stor opplevelse av sang-, dans- og skuespilltalenter. The British Museums gamle kulturskatter var av enorm mengde, men vi konsentrerte oss om Egypt, Asia og Europas historie. Biblioteket måtte vi også ta i nærmere øyesyn, og jeg skjønner godt at Karl Marx og Gandhi brukte mye tid her. Madame Tussauds duplikatkjendiser var artige å se på. Skrekkabinettet hadde fått en ny avdeling med levende skuespillere som ga et skikkelig støkk i oss på den ellers så fine formiddagen. Påske- og pinseliljer, krokus og tusenfryd var med på å skape en skikkelig vårstemning, da vi solte våre bleke ansikter på en benk i Hyde Park. Innimellom fikk vi også tid til å handle minner og gaver på Oxford Street, Covent Garden og Camden Lock Market, før vi vente hjemover.

Jo, jeg vil tilbake.

Kategorier: Reiser
2 kommentarer »

Knut Pedersen ser tilbake på sitt liv. Da han ble lektor i Larvik høsten 1968, søker han etter en meningsfylt hverdag, og blir medlem i det som kommer til å bli det kommunistiske partiet AKP (ml). Her blir han kjent med Jan Klåstad, turnuslegen Nina Skåtøy og hans tidligere elev Werner Ludal. Til tross for at utopiene brister, tror han fremdeles på det frie samfunn basert på absolutt likhet.

Dette er en fornøyelig bok å lese. Forfatteren bruker lange beskrivelser, innskutte bisetninger og digresjoner for å komme frem til en liten hendelse som ikke nødvendigvis har en direkte tilknytning til hovedhistorien. Ekstra morsomt er det å oppdage at hovedpersonens navn er det samme som Knut Hamsuns fødenavn. Hamsun er kjent for å skrive om liknende hovedpersoner med sammen sans til å fortrenge og fordreie virkeligheten, som Solstads lektor.

For meg virker dette som Solstads eget oppgjør med kommunismen. Til tross for ironien, legger jeg merke til en entusiasme og glede over å skrive om ritualer og hendelser innenfor Partiet. Midt i sin kjærlighetserklæring, løfter han litt for brått en advarende pekefinger og håper at denne politiske vekkelsen ikke skal erfares av leseren selv.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »

Jeg ser at et av de hotteste søkeordene til bloggen min er “håndarbeid”, noe som jeg ikke har skrevet om på lenge. Derfor, for å tilfredsstille mine lesere, skal jeg skrive litt om strikking. Det er det jeg liker best av håndarbeid, foruten om å lime inn bilder i album eller scrapbooking som det nå heter. Scrapbookingen krever mer forberedelser og etterarbeid, siden jeg bare har anledning til å gjøre det når Knøttet sover. Finmotorikken hans er helt i orden, barnehagen har faktisk bekreftet dette, men han elsker å ta på alt og krølle det inni de små toårige fingrene sine. I det siste har han begynt å slikke på det også! Så når hele spisebordet blir beslaglagt av fargerike ark, QuicKutz-tang, bilder og penner, er det best at han ikke er tilstede.

Strikkingen derimot, har jeg for meg selv. Både Knotten og Knøttet er glad i å holde orden på garnet for meg, ved å rulle det ut slik at jeg skal slippe å gjøre det så mange ganger selv når jeg er opptatt med strikkingen =). Det medfører ofte til vaser og knuter, men er relativt enkelt å ordne. En annen fordel er at det er veldig lett å fortsette arbeidet og legge det fra seg. I tillegg kan jeg følge med på favoritt-TV-seriene mine eller en god film mens jeg strikker. Akkurat nå holder jeg på med ei jakke i rosa mønster i str. 18 måneder. Bildet (til høyre) yter ingen rettferdighet da vinkelen er på skrå og arbeidet ikke er dampet. Flere bilder kommer når jakka er ferdig.

Gleder meg til å kunne male igjen …

Kategorier: Kunst og håndverk
2 kommentarer »

Hvem i all verden er Hirosue Ryoko? Hun er min Like i kjendisverdenen. Hvem er din?

Kategorier: Underholdning
6 kommentarer »