«Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» av Dag Solstad

Gymnaslærer PedersenKnut Pedersen ser tilbake på sitt liv. Da han ble lektor i Larvik høsten 1968, søker han etter en meningsfylt hverdag, og blir medlem i det som kommer til å bli det kommunistiske partiet AKP (ml). Her blir han kjent med Jan Klåstad, turnuslegen Nina Skåtøy og hans tidligere elev Werner Ludal. Til tross for at utopiene brister, tror han fremdeles på det frie samfunn basert på absolutt likhet.

Dette er en fornøyelig bok å lese. Forfatteren bruker lange beskrivelser, innskutte bisetninger og digresjoner for å komme frem til en liten hendelse som ikke nødvendigvis har en direkte tilknytning til hovedhistorien. Ekstra morsomt er det å oppdage at hovedpersonens navn er det samme som Knut Hamsuns fødenavn. Hamsun er kjent for å skrive om liknende hovedpersoner med sammen sans til å fortrenge og fordreie virkeligheten, som Solstads lektor.

For meg virker dette som Solstads eget oppgjør med kommunismen. Til tross for ironien, legger jeg merke til en entusiasme og glede over å skrive om ritualer og hendelser innenfor Partiet. Midt i sin kjærlighetserklæring, løfter han litt for brått en advarende pekefinger og håper at denne politiske vekkelsen ikke skal erfares av leseren selv.

Min leseopplevelse:terningkast 5

3 thoughts on “«Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» av Dag Solstad

  1. Enig, dette er en strålende bok. Den bør være pensum for alle som prøver å forstå litt av det som skjedde her i landet på 70-tallet. Jeg synes den gode blandingen av humor, uten at han, slik jeg leser det, latterliggjør personene, er noe av styrken ved boken. Det er så lett i dag å gjøre narr av tidligere tiders idealister (selv om en del av det de gjorde var fullstendig spinnvilt!)Takk for linken forresten!

  2. Jeg tror det blir for lett å karakterisere Gymnaslærer Pedersen som Solstads oppgjør med kommunismen. F.eks. så var Solstad medlem av AKP lenge etter han skrev boka. Når han fikk kritikk av AKP-ere for å ha kritisert AKP så sa han at HAN ikke hadde kritisert AKP, Knut Pedersen hadde kritisert AKP.

    I bokbadet i høst ble Solstad spurt om han var maoist enda. På det svarte han, noe kryptisk, at han i historisk forstand var maoist. Jeg tror han mente at han ikke var maoist per i dag fordi maoismen ikke lenger var en politisk kraft, men om maoismen fremdeles var en politisk kraft så ville han vært maoist.

    For meg så fremstår boka mer som en skarp kritikk av AKP enn som et oppgjør med kommunismen.

  3. Olakis: Jeg har egentlig et litt turbulent forhold til Solstad, da jeg strevde med «Genanse og verdighet» http://www.ellendahl.com/blogg/?sak=20041024_1 og likte veldig godt «Gymnaslærer Pedersens …»

    Vegard: Muligens litt lett, men likevel synes jeg Solstad er veldig vag og unnvikende i sine intervjuer. Han sier alltid at det er Pedersens uttalelser, når han blir spurt om «Gymnaslærer Pedersens …» innhold. Og som du selv sier, så svarer han kryptisk, når han får et direkte spørsmål om hans politiske tilhørighet, både i fortid og nåtid. Så hvem Pedersen retter en pekefinger til, det være seg marxist-leninismen, maoismen, stalinismen eller AKP (ml), så har de et fellestrekk: kommunismen – noe Solstad ikke kan fornekte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *