«De beste blant oss» av Helene Uri

Ved Futurisktisk lingvistikk på Blindern jobber noen-og-tretti-årige Pål Bentzen som språkforsker. Han har et godt øye til den eldre professoren Edith Rinkel og ellers alle damebein på instituttet. Hans forskerinspirasjon og kjærlighetsliv tar først av da han møter Nanna Klev, som muligens har formelen til å forstå alle verdens språk, og som spør ham om hjelp.

Påls liv styres av kvinner: hans omsorgsfulle og kioskforfattermor, den erfarne og bestemte Edith og nyutdannede Nanna ved Futling, kursdeltagere og tidligere kjærester som refereres til som «hendelsen». Det virker som om arbeidet inspireres av kvinnene han møter. Nanna er den som tilfredsstiller alle behov.

Reklamen om avslørende intriger på Universitetet, blir ikke tilfredsstilt. Alle som har vanket i slike miljøer, kjenner seg igjen og personene som er beskrevet – men de er så universelle, at jeg kan med en gang røpe: de saftige opplysningene uteblir! Selv om instituttet og hovedpersonene er fiktive, flettes reelle fakta inn. Forfatteren gjør det på en interessant, aldri for messende, måte. Beskrivelsene er detaljerte og spissfindige, men selve historien tar ikke av for på slutten, der den ender i en forventet «overraskende» slutt.

Min leseopplevelse:terningkast 4

5 thoughts on “«De beste blant oss» av Helene Uri

  1. Må si at dette er en av de treigeste bøkene jeg har lest. Språket er påtatt og forutsigbart, og den er ikke nærheten av å være verken satirisk eller humoristisk.
    Forferdelig!

    Men det er nå meg, og jeg kom meg ikke igjennom den en gang:-)

  2. Hmm.. folk har tydeligvis (og heldigvis) forskjellig smak!!!

    Jeg klarte ikke legge boka fra meg, jeg 🙂 Ikke fordi den er sånn skrekk og gru-spennende, men elsker måten Helene Uri skriver på, likte kjempegodt de forskjellige karakterene i boka og ble fanget av «kjærlighetshistorien».

    🙂

  3. Er egentlig enig med alle dere: den er underholdende og enkel å lese, men den er treg, i den betydning at det tar lang tid før den blir spennende.

    Jeg skal ikke komme med noe rip off, men vendingen som kommer på slutten, gjør ikke at jeg får mer respekt eller medfølelse for noen av hovedpersonene, snarere tvert imot.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *