Teknologien overvinner menneskeheten og sender ut «The Pulse» via mobiltelefonnettet. Alle som snakker i mobiltelefonen 1. oktober får viruset, hjernene deres rebooter og gjør dem til aggressive, telepatiske flokk-zombier. Tegneserieskaperen Clayton Riddell er i Boston og observerer fenomenet fra sidelinjen, da han for tiden ikke har en tilgjengelig mobiltelefon. Bekymringene for hans sønn og ekskone i Maine, gjør at han samler en liten gruppe med «normies» og legger på vei nordover for å finne dem.

De første sidene er bra, de er rett på sak, er egentlig ganske blodige, men ikke verre enn at de bygger opp til en forventning om at jeg snart skal få vite hva som startet det hele. Noen kapitler må jeg lese om igjen, siden jeg har på følelsen av at jeg ikke fikk med meg det essensielle. Likevel oppdager jeg at etter 473 sider, står man igjen som et spørsmålstegn: Hvem? Hva? Hvorfor? Hvis King legger opp til en fortsettelse, synes jeg det er dårlig å la oss lesere forlates i totalt uvitenhet.

Selv om jeg er en «constant reader» av Stephen King, finner jeg meg ikke i alt. En av hans sterke sider er karakterskildringene, men her er det store mangler. Det blir til stadighet poengtert hovedpersonens savn av sønn og ekskone, men jeg får ikke kjennskap til forholdet han har til dem og hvem de egentlig er. Hans følgesvenner har ingen kjent fortid og blir statister med et kunstig språk. «The Phonies» eller zombiene gjør heller ingen overraskende sprell, og dermed flater boken ut til et gigantisk gjesp.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »

Jeg er tagget av Mildrid. Tanken her er å svare på spørsmålene uten å bruke ord, bare bilder. Spørsmålene er fra Dagbladet Fredag.

Hva er du flink til?

Hva drømmer du om?

Hva er det beste med hjemstedet ditt?

Hvem drømmer du om å kline med?
Hvis jeg hadde vært singel, så:

Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag?

Hva er du mest redd for?

Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?

Hvilket yrke ønsker du deg?

Hva ville du sunget på Idol-audition?

Hvorfor er ikke du kjendis, egentlig?

Hvem tagger du?

Kategorier: Friminutt
5 kommentarer »

Både Knotten og Knøttet har vært på tannlegebesøk i dag, og syntes det var veldig spennende. Vår kommune starter tidlig oppfølging med barns tenner, ca. i 4-års alderen kommer første innkalling. Det er litt spesielt at Knøttet som snart fyller 3 år er på sitt 2. besøk. Han har en tannhistorie: før han fylte to år rakk han å knekke en bit av fortanna si og få ei ekstratann mellom 2. fortann og hjørnetann!

Begge hadde fine tenner, fikk masse skryt og var veldig fornøyd med utbyttet: Knotten visste allerede på forhånd hva han skulle velge som premie (det er en overvekt av jenter i 6-årsgruppa i barnehagen), og Knøttet var sterkt preget av storebrors besluttsomhet. De fikk hver sine bokser med fluortabletter, en med banansmak og en med anissmak, og to ringer med gule steiner.

Kategorier: Hjem og familie
3 kommentarer »

Som i fjor tar jeg en liten oppregning av dagen. Dagen i dag kan oppsummeres omtrent slik:

• Antall oppvåkninger: 3, kl. 07.00 da minstemann annonserte at han var våken, kl. 08.00 da han (minstemann) sa i fra at han hadde bæsjet og 08.10 - da jeg klarte å fange bæsjegutten.
• Antall togmarsjeringer: 1, skoletoget som gikk kl. 12.00. Borgertoget fikk jeg med meg i fra rundkjøringen i siste liten.
• Antall høringer av 17. maitaler: 0. Måtte dra med det samme skoletoget ankom endestasjonen, da jeg i år er med i 17. mai-komiteen i barnehagen.
• Antall hurrarop: ca. 8000
• Antall klemmer og gratulasjoner: ca. 70
• Antall nasjonalsang sunget: 0, henger sammen med 17. maitalesaken
• Antall strenge miner og sintstemme: 10 - hvorfor har alle det så travelt?
• Antall pølser: 4 - måtte støtte en god sak i barnehagen: overnattingstur på Saltfjellet for 6-åringene.
• Antall kakestykker: 1 - mokkakake
• Antall kaffekopper: 2 hele og 2 halve - en halv på morgenen, 2 kalde i barnehagen og en halv hjemme til middagen.
• Antall værtyper: 3 - regn, overskyet og sol
• Antall vinnerlykke: 2 - bil m. tilhenger og scooter (leketøy selvsagt :)) og legokjeks m. legobrannbil og kinderegg
• Antall tårer: ca. 100 - har sett filmen “The Holiday” …

Kategorier: Matematikk
7 kommentarer »

Rotløse og eventyrlystne Sal Paradise er en ung forfatter i New York City. Sammen med Dean Moriarity, hans venn og inspirasjonskilde, legger han ut på en reise på tvers av 50-tallets USA. Som to motpoler, naive Sal og gale Dean, opplever de store byer, jazzklubber, søvnige forstader, kafeer, jordbruksområder, Mexico og bordeller. De griper øyeblikket, møter gamle venner og finner nye, samtidig som de også finner seg selv.

Dette er meg etter gymnaset. Uroen. Min reise gikk ikke på tvers av USA, men jorda rundt. Om jeg fant meg selv? Det var vel litt som Sals historie, uten et spesielt plot, litt ustrukturert, ingen dramatiske hendelser og det man søker etter kommer ofte helt uventet. Jeg skulle ha lest denne boka tidligere! Nå som jeg er eldre, blir jeg litt sliten av å reise sammen med Sal fra kyst til kyst minst 5 ganger i løpet av boka.

Boka er basert på Jack Kerouacs egne reiser med Neal Cassady, og mange av karakterene i boka bygger på virkelige personer i Kerouacs liv. Derfor kunne jeg gjerne ha blitt litt mer kjent med dem, ikke bare overfladiske treff, der det virker som om han går ut i fra at jeg kjenner dem fra før. De blir bare navn – i motsetning til Sals forbilde, Dean. Overalt hvor Dean er, er det liv. Hans galskap tillater ham det meste, og han behandler ikke sine omgivelser noe godt. Sal tilgir ham.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »

Nå er det avgjort! Når sesong 3 (den vi er inne i) av Lost avsluttes, skal det lages 48 episoder til: 3 sesonger med 16 episoder i hver. Deretter er det slutt. Alle mysterier skal være løst! Om øya, om folkene, om fortiden, om deres forbindelser til hverandre, om forskningen, om de kommer til fastlandet, om de blir reddet - og om de ønsker å bli reddet.

Det er så mange spørsmål! Håper at manusforfatterne og produsentene klarer å samle alle trådene og gi en knallslutt.

Kategorier: Underholdning
6 kommentarer »

Jeg lurer på om Facebook gjør noe med menneskelige relasjoner.

Kanskje man har begynt å hilse mer hjertelig eller slår av en lengere prat, for så å kunne legge hverandre inn på vennelista, eller pleie det allerede etablerte vennskapet i Facebook … Det tror jeg er en god trend for de som bor nord for “moralsirkelen”, der stive blikk og korte nikk råder.

Kategorier: Samfunnsfag
4 kommentarer »

Ellinors vise

Tekst: Klaus Hagerup
Mel: Sverre Kjeldsberg

Ka e’ det som æ drømme om
at æ en dag ska’ våkne opp å vite
at arbeidet æ leve med
e’ mykje, mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med aille folkan som æ like.
Æ drømme om ei ainna tid
der ingen folk e’ fattige og rike.

Æ drømme om at aille dem
som trekke garnan langt der utpå sjyen,
skal’ få ei bedre tid i lag med dem
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dem som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dem får en vår
dem bruke tel nå meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stainse
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli’ like fint å jobbe som å danse.

Kategorier: Musikk, Samfunnsfag
1 kommentar »

I bok nummer 3 (av 7) av «Det mørke tårn»-serien, er Ka-tet (en gruppe mennesker bestemt av skjebnen) samlet og fullstendiggjort. Roland, Eddie, Susannah og Jake (som ble drept i bok 1, men kommer tilbake!) går via Strålens vei for å finne Det mørke tårn, som står der de 6 strålene krysser hverandre. De passerer cyborg-voktere, et sted med bare gamlinger, en by ødelagt av kriger ingen vet hvordan ble startet og et psykotisk fjernstyrt tog.

Her starter oppdraget. Reisefølget kompletteres og skilles, og i raske sceneskift følger vi de forskjellige hovedpersonene i en forgiftet fremtids-middelalder. Stephen King løfter litt på sløret og gir litt mer informasjon om Tårnet som styrer alle verdener, magnetisme og den fremmede. Nok fengende til å henge med, men litt stillestående. Han kommer ikke med noen reale avsløringer av plottet, og dermed har jeg på følelsen av at han vingler. Selv har han sagt at han ikke vet hvordan det ender, til tross for tryglende dødsdømte fanger og eldre mennesker som vet at de kan dø når som helst.

Jeg liker hvordan tidsreise-paradokset blir behandlet. Jakes tilbakekomst er gledelig. Tributene og kryssingen til egen og andres litteratur er morsomme hvis man ser disse påskeeggene, men kan fort bli slitsomme hvis man ikke kjenner til dem. Det jeg ikke liker er hvordan Eddie og Susannah nærmest blir en person, og at leserne blir overlatt i en gigantisk cliffhanger. Jeg er glad jeg ikke må vente i 4 år på fortsettelsen.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »