«På kjøret» av Jack Kerouac

on the roadRotløse og eventyrlystne Sal Paradise er en ung forfatter i New York City. Sammen med Dean Moriarity, hans venn og inspirasjonskilde, legger han ut på en reise på tvers av 50-tallets USA. Som to motpoler, naive Sal og gale Dean, opplever de store byer, jazzklubber, søvnige forstader, kafeer, jordbruksområder, Mexico og bordeller. De griper øyeblikket, møter gamle venner og finner nye, samtidig som de også finner seg selv.

Dette er meg etter gymnaset. Uroen. Min reise gikk ikke på tvers av USA, men jorda rundt. Om jeg fant meg selv? Det var vel litt som Sals historie, uten et spesielt plot, litt ustrukturert, ingen dramatiske hendelser og det man søker etter kommer ofte helt uventet. Jeg skulle ha lest denne boka tidligere! Nå som jeg er eldre, blir jeg litt sliten av å reise sammen med Sal fra kyst til kyst minst 5 ganger i løpet av boka.

Boka er basert på Jack Kerouacs egne reiser med Neal Cassady, og mange av karakterene i boka bygger på virkelige personer i Kerouacs liv. Derfor kunne jeg gjerne ha blitt litt mer kjent med dem, ikke bare overfladiske treff, der det virker som om han går ut i fra at jeg kjenner dem fra før. De blir bare navn – i motsetning til Sals forbilde, Dean. Overalt hvor Dean er, er det liv. Hans galskap tillater ham det meste, og han behandler ikke sine omgivelser noe godt. Sal tilgir ham.

Min leseopplevelse:terningkast 5

4 thoughts on “«På kjøret» av Jack Kerouac

  1. Jeg leste denne da jeg var 19 eller deromkring, da syntes jeg den var strålende! Men i den alderen ville man jo gjerne være som Kerouac og kompisene hans, selv om jeg allerede da innså at det var umulig for meg å bli en dopbejaende,småkriminell, jazzdiggende kvinnebedårende poet 😉 Vet ikke om jeg ville være like begeistret idag, men boken står fortsatt i hylla, så jeg kan jo ta en kikk.

  2. Man forandrer meninger om bøker etter hvor man er i livet. Det er ikke alle bøker jeg har lyst å lese igjen, nettopp av den grunn at de har mistet litt av glansen. Mens andre bøker har jeg fått en større forståelse av å lese flere ganger.

    Jeg skjønner godt ungdommers fascinering av boka, det å være på vei, uten et spesielt mål og ta ting som de kommer. Og ikke minst de tingene du nevner :).

  3. Jeg leste «On the Road» i fjor, og kåret den til års beste når jeg gjorde opp bokåret. Synes det var en meget velskrevet og flott bok, og den skal helt klart lese flere ganger.

  4. Denne har stått på leselisten min i mange år, men jeg er litt redd for å bli skuffet etter at jeg har vært «on the road» flere ganger selv, og har mine egne oppfatninger om hva som gjør reisen. Spesielt er det møtet med mennesker som fascinerer meg, og hvis du sier at møtene blir litt grunne, venter jeg kanskje enda litt til. Imidlertid skal jeg snart ut på eventyret igjen selv, så kanskje boken kan være en god følgesvenn?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *