Det snakkes om en ny X-files-film. Chris Carter og Frank Spotnitz har mekket sammen et manuskript som David Duchovny og Gillian Anderson i disse dager leser. BBC melder at begge er “on board” for å lage en oppfølger etter TV-serien som gikk fra 1993-2002 og filmen “The X Files: Fight the Future”.

Jeg har ennå siste episode fra TV-serien friskt i minne. Fox Mulder sier “Jeg vil gjerne tro at de døde ikke er borte. At de taler til oss, som en del av noe større enn oss. Større enn noen utenomjordisk kraft (ordene han egentlig brukte var “alien force”). Og om du og jeg er maktesløse nå, vil jeg tro at om vi lytter, kan de gi oss makten til å redde oss.” Så tar han på Danas gullskors som er et symbol på hennes katolske tro.

Noen større nedtur har jeg aldri hatt etter å ha fulgt hver eneste episode i 9 år! Jeg lurer på hvordan Fox og Dana skal gripe an det nye “familiebåndet” deres og forhindre invasjonen 22. desember 2012. Om jeg skal se den nye filmen (hvis den lages)? - Selvsagt! Trofast til det siste …

Kategorier: Underholdning
8 kommentarer »

En kromosomfeil gjør at Henry reiser i tid, både i fortid og framtid. Han kan ikke kontrollere det selv, hverken tidspunkt, sted eller varighet, og kan ikke ta med seg noe fra den tiden han er i, ikke engang tannfyllingene. På en slik reise treffer han Clare for første gang, hans fremtidige kone, bare at hun nå er 6 år og han er 36. Egentlig treffes de først når Clare er 20 og Henry er 28. Spørsmålet er om kjærligheten tåler rom- og tidforflytning, der den ene innehar mer kunnskap om deres forhold enn den andre, og ingen er synkron med den tiden de lever i.

Uansett hvilken kunnskap Henry har om det som har skjedd og det som skal skje, forteller han at vi skal gripe tiden og leve livet fullt ut der vi er. Det er det han selv vil, til tross for alle fordeler det er ved nærmest å være allvitende. Selv oppsøker han en lege som kan finne ut hvorfor han reiser i tid og hvordan man kan hindre det. Problemet er at Henrys alder hopper frem og tilbake i hans tidsreiser, uten noe mønster, mens Clare eldes normalt. De må nærmest møtes på nytt hver gang de treffes.

Selv om Henrys sykdom og tidsparadokset ikke blir godt nok forklart (forfatteren har et ganske deterministisk livssyn), alle detaljer ikke klaffer og samfunnets nysgjerrighet og nyhetsinteresse mangler, synes jeg det en rørende kjærlighetshistorie som etterhvert åpenbarer seg. Clare og Henry forteller vekselvis om å bli forlatt og forlate, vente og møtes igjen på ulike vilkår.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
8 kommentarer »

Denne sommerferien blir litt stykkevis og delt, men i helga var hele familien i lag. I en tettpakket stasjonsvogn, heldigvis med aircondition :), dro vi til Trøndelag. I Trones tilbrakte vi en halv dag i Namsskogan familiepark i strålende solskinn, som absolutt er å anbefale for alle som liker norsk natur. Ungene elsket den! Deretter besøkte vi noen av barnas besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler både i Nord- og Sør-Trøndelag. Jeg gjorde lørdagshandelen på Ikea, mens Mannen fikk trå i gamle fotspor senere på kvelden. Mao. en ganske vellykket langhelg …

Kategorier: Reiser
2 kommentarer »

Tenk at det er 3 år siden Knøttet kom til verden i turbofart! Med sterk besluttsomhet, både i hode og kropp, har han siden banet seg vei. Sjarmen kommer derfor godt med, ellers ville han ha blitt uvenner med mange. Hvem kan stå i mot noe slikt?

Ønsker deg av hjertet alle gode ting og si meg så: Hva vil du mere? Gratulere! Pappa gratulerer også.

Kategorier: Hjem og familie
6 kommentarer »

Jeg er blitt tagget av Lasse om hva jeg gjorde for 20 år siden. Etter å ha sjekket i hukommelsen og gamle fotoalbum har jeg funnet ut at det er et 20-årsjubileum siden jeg:

• gikk egne veier
• tok samfunnsfagslinja på videregående skole. Jeg gikk siste halvdel av 2. klasse og første halvdel av 3. klasse
• ville bli ambassadør
• kjøpte vinylplata “Never let me down” av David Bowie
• tegnet logoen fra denne plata på det runde skinnpennalet mitt
• skaffet meg ei rød skinnjakke for å matche Bowies sceneantrekk til The Glass Spider Tour
• var på språkreise Brighton (England)
• var i London og Paris
• oppdaget Mjelle - Der kan æ gå og drøm mæ bort aleina, om tie som førr alltid e førrbi. Der kan æ finn mæ rare skjell og steina, kver og en et støkke poesi.
• fant likesinnede som “led av” insomnia, og likte å høre Vivaldi til søndagsfrokosten
• var forelsket i mange og ble sammen med noen av dem
• ble kjent med “Monty Python” gjennom min amerikanske venninne, og brukte flere helger på å flire oss igjennom filmene deres
• syntes Veiviseren var en middelmådig film
• hadde “Beatles” av Lars Saabye Christensen i norsklekse og “The Secret Diary of Adrian Mole Aged Thirteen and Three Quarters” av Sue Townsend i engelsklekse

Jeg tagger Alliene, Astrid, Esquil og Ola: Hva gjorde dere for 20 år siden?

Kategorier: Friminutt
1 kommentar »

Da jeg som ny tilflytter hørte om Stranda på Fauske, så jeg for meg ei stor, hvit sandstrand, slik det finnes så mange av her i området. Stor var skuffelsen da jeg så de knudrete bergene og en liten, steinete strand. Vindfullt var det også. Likevel elsker ungene plassen!

Stranda er i passe sykkelavstand fra huset vårt, det er disser og ei lita slette der det går an å sparke fotball, det finnes et utedo, kran med ferskvann og det er muligheter for å grille. Det beste av alt er nok badinga! Vi har tilbrakt de siste ettermiddagene der, og det har vært deilig.

Kategorier: Hjem og familie
2 kommentarer »

Mattias er en stavangergutt, født samme dag som den første månelandingen, og som vet hva han er: en gartner gift med sin ungdoms kjæreste. Plutselig mister han alt – og vet ikke hva han skal ta seg til. Ved en tilfeldighet blir han en av beboerne på Fabrikken, et rehabiliteringssenter for psykiske pasienter på Færøyene. Gjennom paralleller til romfart, oppvekst og dagens hendelser, prøver Mattias å finne veien videre.

Hovedpersonen velger bevisst å være nummer to og er fornøyd med det, i likhet med Buzz Aldrin, hans helt, som var nr. to på månen etter Neil Armstrong i 1969. Mattias vil ikke stikke seg ut og sette spor, men heller være et usynlig tannhjul som behøves. En feiging, tenker jeg i første omgang, men etter hvert som jeg blir kjent med ham, vil jeg heller kalle ham en «survivor».

Selv om forfatteren er 10 år yngre enn Mattias, klarer han å sette hovedpersonen i sammenheng med det som ellers skjer i verden, i Norge og i verdensrommet på akkurat det tidspunkt det refereres til. Og det er mange referanser. Dette er en oppvekstroman fra min tid. Ordene som kommer, bare skilt med kommaer, fungerer ofte, men blir til tider plaprende. Siden selve handlingen ikke alltid går i noen retning, lurer jeg på om boken vil ha en slutt etter 633 sider. Det har den. Opptil flere. Boka tar opp mange eksistensielle spørsmål, og etterhvert som svarene kommer, spør jeg: var det ikke mer?

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

… sier man ofte at det kunne ha vært verre, men hva skal man trøste seg med når det blir verre!

For 20 dager siden røyk kjøleskapet og mikrobølgeovnen. Egentlig har vi lenge ønsket oss et større kjøleskap, siden vi er blitt flere i husstanden etter forrige kjøp. Så det var ikke det verste, å kunne kjøpe et som var stort nok til å romme dagens dagligvareinnkjøp, uten å måtte omplassere og stable gammelt innhold. Mikrobølgeovn er ikke noe vi må ha med en gang, vi overlever, selv om vi savner det hver gang vi har lyst å varme opp litt mat eller tine et brød.

Det verste var nok at TV’n røyk. Ja, den “nye” plasma-TV som jeg kjøpte for nesten to og et halvt år siden. Tuneren vil ikke slå seg helt på før helgen begynte, og sorgen var stor i huset da TV-reperatørene kom og hentet den i går for å undersøke den nærmere. Som et pittelite plaster på såret har vi fått lånt en flat-TV (LCD) av selgeren, riktignok ikke like stor og heller ikke med like bra bilde-kvalitet som den vi har …

Som om ikke det var nok, streiket min elektriske tannbørste omtrent samtidig.

Jeg begynner å mistenke lysverket for å konspirere mot meg …

Heldigvis er sommerfeiren i boks. Både flybillettene og oppholdsstedet er avtalt og betalt. Hvis ikke, hadde nok den stått i fare.

Kategorier: Naturfag
6 kommentarer »