Endelig ferdig å montere genserne! Det går ganske raskt å strikke en barnegenser, men monteringen skjer ikke alltid med det samme. Dermed kan det hope seg opp en ladning med nesten ferdige produkter. Nå er trådene festet, ermene sydd i, halsene stikket og genserne dampet.

Genseren til venstre er stikket på pinnenr. 3,5 i garnet Superwash sport, mens genseren til høyre er strikket på pinnenr. 6 i garnet Alaska.

Kategorier: Kunst og håndverk
4 kommentarer »

9-årige Liesel Meminger får et nytt fosterhjem i Himmelgaten i Molching, en forstad til München. Hun blir nært knyttet til fosterfaren som spiller trekkspill og lærer henne å lese, jøden Max som skjules i kjelleren deres, nabogutten Rudy Steiner og ordførerfruen med biblioteket. Og så stjeler hun bøker. Med hjelp av bøkene klarer hun å motivere og inspirere både seg selv og de rundt henne under 2. verdenskrig.

Det er Døden som er historiens forteller og jeg-person. Døden treffer Liesel første gang da broren hennes på 6 år dør etter et hosteanfall på vei til München. Etter det blir det mange flere møter. Liesel skjønner raskt at Hitler har ordene i sin makt og bruker dem bevisst, de samme ordene som hun selv elsker, men også hater. Uten ordene ville ikke Hitler hatt makt, men da hadde ikke bøkene eksistert.

540 sider kan virke avskrekkende på ungdom, men Markus Zusak har en variert skrivestil der han veksler mellom Dødens fortellinger og den konkrete handlingen. I tillegg dukker det opp forklarende fotnoter midt inni teksten. Heftene om Overmannen og Ordristeren med Max’ tekst og tegninger er også gjengitt. Det er en gripende historie og bokens siste del gjorde at jeg felte noen tårer sammen med Liesel og vennene hennes fra Himmelgaten.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
2 kommentarer »

I løpet av helgen har jeg sydd 4 barneforklær av avlagte dongeribukser og gardinrester …

… og resultatet ble ikke så aller verst.

Kategorier: Kunst og håndverk
7 kommentarer »

markeres på biblioteker over hele Norden rundt om den 27.10. Teddybjørnen oppsto i USA og er oppkalt etter den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Han deltok i den berømte bjørnejakten hvor han vegret seg for å skyte en bjørneunge. Resultatet av massemedias interesse for hendelsen ble at alle leketøysbamser ble kalt teddybjørner etter presidenten, som deretter ble kalt Theodore “Teddy” Roosevelt.

Her gikk den av stabelen i dag, og med bamse og store forventninger, ankom vi tidsnok til eventyrfortelling om bjørner og spising av bamsemums.

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Elizabeth Bennet og hennes 4 søstre er i gifteklar alder. Det beskjeftiger moren deres i alle situasjoner pga. arverettigheter og økonomi. Hun lar ingen anledning gå i fra seg, og den rolige og jordnære faren, Mr. Bennet, er hennes motstykke. De eldste søstrene Jane og Elisabeth har ofte lange samtaler om deres mulige friere og ektemenn. Står stolthet og fordom i veien for å finne en god livsledsager?

Det tar en tid før jeg blir kjent med alle personene og klarer å skille dem fra hverandre, men etter hvert forstår jeg at det er Lizzy/Elizabeth som er den sentrale skikkelsen. Jeg liker hennes uredde vesen, hun har bein i nesa, er rett på sak og tør å si i fra. På denne måten kommer hun på kant med den rike Mr. Darcy. I begynnelsen synes hun han er kjedelig og usosial, men synet endrer seg etter hvert som veiene deres krysses.

Til tross for en lang innledning om sosial omgangstone på den engelske landsbygda på slutten av 1700-tallet, er det her flere gryende kjærlighetsforhold starter. Spenningen øker, og jeg må innrømme at Austen klarer å vekke mitt engasjement, 200 år etter hun skrev boka! Dette er tidløs dramatikk.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
2 kommentarer »

Endelig en dag med gløtt av oppholdsvær og hele 10 varmegrader! Det gjorde sluttinnspurten av hagerakingen enklere. Til tross for gode tips, valgte jeg å gjøre det på gamlemåten.

I de timene jeg holdt på (minst 3 og en halv time), utspant det seg en rollelek hos Knotten og Knøttet i løvhaugen bak garasjen. De lekte sin oppfatning av familien vår, barnehagen og skolen – noe jeg som usynlig tilhører syntes var ustyrtelig morsomt.

Nå er hagen raka og trampolina, plaskebassenget og sklia er tatt inn. Så nå kan bare snøen komme …

Kategorier: Hjem og familie
1 kommentar »

Det ble Wordpress til slutt. Min altoppofrende Koderidder har hjulpet meg med overgangen. Tusen takk! Nå har bloggen min fått nytt utseende, men innholdet vil bli det samme. Den gamle hjemmesiden min vil også bli flyttet over etterhvert. TTT=Ting tar tid.

Kategorier: Friminutt
5 kommentarer »

Det andre bildet jeg malte i min kreative høstferie var “Prestekrage”, som også er en av mine yndlingsblomster. (Hvis du klikker på bildet vil du se en større og finere versjon av det.)

Også dette maleriet måler 30,5 x 40,6 cm og malt med akrylfarger.

Kategorier: Kunst og håndverk
2 kommentarer »

I en kombinasjon av kreativitet på flere nivå, har jeg endelig funnet løsningen på gaveproblemet ved store jubileer og begivenheter: lage noe selv! Det blir en unik gave som ikke kan måle seg i en konkret pengesum. Høstferien gjorde at jeg fikk muligheten til å sette meg ned/stå i ensomhet. Det resulterte i 2 maleri. “Blåklokke” er et av dem. (Hvis du klikker på bildet vil du se en større og finere versjon av det.)

Det er 30,5 x 40,6 cm og malt med akrylfarger. Det øker sannsynligvis i verdi når det blir ferdig innrammet .

Kategorier: Kunst og håndverk
4 kommentarer »

Dette er tredje boken om Neshov-familien, og er en fortsettelse av «Berlinerpoplene» og «Eremittkrepsene». Igjen står Torunn Neshov overfor valget om hun skal forsette som hundeterapeut i Oslo eller ta over odelsgården og grisene på Byneset. Farens selvmord gjør ikke valget noe lettere, det gir henne bare mer skyld. Onklene Margido og Erlend letter heller ikke på børa hennes, da de ønsker å ha kistelager og bygge feriehus på gården. Det forutsetter boplikt. I tillegg føler hun et ansvar for «den gamle». Hva skal hun gjøre?

Torunn er den som binder familien sammen og bærer historien i denne boka, nå som faren og bestemoren er borte. Alle forventer at hun skal overta og få orden både på det ene og det andre. Dermed sørger hun, føler skyld og er fryktelig sliten – alene.

Først halvveis ut i boka, føler jeg at noe begynner å skje. Frem til da, er det bare en utsettelse fra forrige bok. Anne B. Ragde har en utrolig fortellerevne, så selv om livet til Neshov-familien forsetter som før, er det på ingen måte kjedelig, men gir ingen svar på alle spørsmålene som tårnet seg opp i slutten av «Eremittkrepsene». Heller ikke denne boken gjør det, og dermed føler jeg meg litt snurt – hvis dette er slutten …

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
1 kommentar »