Endelig ferdig å montere genserne! Det går ganske raskt å strikke en barnegenser, men monteringen skjer ikke alltid med det samme. Dermed kan det hope seg opp en ladning med nesten ferdige produkter. Nå er trådene festet, ermene sydd i, halsene stikket og genserne dampet.
Genseren til venstre er stikket på pinnenr. 3,5 i garnet Superwash sport, mens genseren til høyre er strikket på pinnenr. 6 i garnet Alaska.
9-årige Liesel Meminger får et nytt fosterhjem i Himmelgaten i Molching, en forstad til München. Hun blir nært knyttet til fosterfaren som spiller trekkspill og lærer henne å lese, jøden Max som skjules i kjelleren deres, nabogutten Rudy Steiner og ordførerfruen med biblioteket. Og så stjeler hun bøker. Med hjelp av bøkene klarer hun å motivere og inspirere både seg selv og de rundt henne under 2. verdenskrig.
Det er Døden som er historiens forteller og jeg-person. Døden treffer Liesel første gang da broren hennes på 6 år dør etter et hosteanfall på vei til München. Etter det blir det mange flere møter. Liesel skjønner raskt at Hitler har ordene i sin makt og bruker dem bevisst, de samme ordene som hun selv elsker, men også hater. Uten ordene ville ikke Hitler hatt makt, men da hadde ikke bøkene eksistert.
540 sider kan virke avskrekkende på ungdom, men Markus Zusak har en variert skrivestil der han veksler mellom Dødens fortellinger og den konkrete handlingen. I tillegg dukker det opp forklarende fotnoter midt inni teksten. Heftene om Overmannen og Ordristeren med Max’ tekst og tegninger er også gjengitt. Det er en gripende historie og bokens siste del gjorde at jeg felte noen tårer sammen med Liesel og vennene hennes fra Himmelgaten.
Min leseopplevelse: