Først 2 år etter Lisey ble enke, orker hun å rydde i ektemannens skrivestue. Hun finner fragmenter fra sitt 25-årige ekteskap med den berømte forfatteren Scott Landon, og begynner å huske de mørkere sidene ved ekteskapet, og mannen hun giftet seg med. Samtidig blir hun forfulgt av en «stalker» – og det blir et spørsmål om å overleve.

Scott hadde en evne til å forflytte seg fra denne verdenen til en kraftfull plass, der han hentet inspirasjon til sine romaner, men også møtte sine demoner. Etter hans død finner Lisey noen av de beste, men også verste minner på denne plassen. Lisey’ story er ikke bare fortellingen om Lisey, men også fortellingen Scott skriver til henne om seg selv, sin bror og sin far. En rå og grusom barndom!

Jeg liker tidshoppene i begynnelsen av boka, men etterhvert utvikler nåtiden seg for sakte. Samtidig fant jeg fantasiordene «bool», «blood-bool», «Boo’ya Moon», «long boy» og «SOWISA» irriterende siden de ikke eksisterer i noen ordbok, og som først får mening lengre ut i den altfor lange boka på 562 sider. En strammere redigering ville ha gitt en bedre balanse mellom kjærlighet, drama og grøss.

Min leseopplevelse: