Ellens tråd i veven

Arkiv for 'november, 2007'

Kledd til hverdag og fest

29. november 2007 23:47

arbeidskarHelgens besøk på Vestlandet krevde 2 kofferter som inneholdt bursdagsgave, bryllupsgave og julegaver. Heldigvis var det plass for klær til enhver anledning, både hverdag og fest.

festkleddKnotten likte veldig godt den nyfødte kalven og kyrne som slikket oss på hendene, men var ikke komfortabel med fjøslukta og smaken av upasteurisert melk. 80-årsdagen var absolutt vellykket, og ble feiret fra morgen til kveld med tanter, onkler, søsken, søskenbarn, tremenninger, venner, masse gaver, mat, kaker og underholdning.

Så mye å gjøre på så liten tid

22. november 2007 0:23

Tiden har ikke kommet til meg i det siste, jeg har nærmest løpt etter den. For oppdateringens skyld:

Nå:

- pakkes det i kofferter

fordi i morgen skal jeg:

- fly til Vestlandet

for å:

- besøke slekt

og:

- feire 80-årsdag

Deretter skal jeg:

- fly hjem igjen

Da må jeg:

- avvikle og være med på en flust med møter både på dag- og ettermiddagstid.

Jeg gleder med veldig til et pusterom i helga: feire alderdom og tilhørighet sammen med familie og venner.

“Musikk fra en blå brønn” av Torborg Nedreaas

16. november 2007 0:29

musikk fra en blå brønnDette er en fortsettelse på novellesyklusen ”Trylleglasset” og oppveksten til Herdis, men kan også leses separat. Herdis er i småskolealder da hun oppdager at moren lyver, men hun vet ikke hvorfor. De trygge rammene rundt barndommen slår sprekker da foreldrene skiller seg, 1. verdenskrig blir mer åpenbar og Herdis kommer i puberteten. Gjennom hennes øyne blir vi (bedre) kjent med familien, nabolaget og byen Bergen.

Herdis er ofte usynlig for omverdenen, de voksne glemmer henne raskt og opptrer som hun ikke er tilstede. Hun er en observatør, men aldri en deltager. I sitt strev med å bli sett, dikter hun for å gjøre seg mer interessant. Barna på hennes egen alder klarer ikke å se, høre og føle det samme som henne, og trekker seg unna. Dikterevnen gjør det mulig for henne å smyge seg unna ubehagelige situasjoner, men gir også trøst i ensomheten.

Det er lett å identifisere seg med Herdis. Nedreaas skildrer henne så nær og livaktig. Og det er så sårt når ingen i familien eller skolen ser hva hun sliter med. Jeg synes slutten ble litt diffus, men gleder meg til å ta fatt på oppfølgeren ”Ved neste nymåne”.

Min leseopplevelse:terningkast 5

10 minus

14. november 2007 10:10

er alt for kaldt for en frossenpinn som meg!