«Løvekvinnen» av Erik Fosnes Hansen

LøvekvinnenEva Arctander er født i 1912 med hår over hele kroppen, fra isse til ankel, den forsvinner ikke og hun må lære seg å leve med det. Moren dør under fødselen, og hun vokser opp i et skjermet miljø sammen med faren, som er stasjonsmester på en jernbanestasjon. I tillegg til vanlige utfordringer i barne- og ungdomsåra, må hun streve med å være annerledes og utstøtt.

Fosnes Hansen skriver stillferdig om Evas oppdagelser av hennes egen og andres kropp. Han balanserer hårfint mellom hennes sårhet når hun blir oversett eller utpekt, og når hun føler seg overlegen pga. hennes kunnskap og evner.

Til tross for et litt stivbeint og gammeldags språk, kommer man raskt inn i handlingen, og språket setter en stemning og tidsfølelse for det som blir fortalt. De bibelske og vitenskapelige beretningene er aldri kjedelige, men bryter opp og føles som de kommer på bekosting av kontinuitet i Evas historie.

Boka slutter for brått, synes jeg. Den slutter der Evas liv begynner, da hun må ta valg for fremtiden. Fosnes Hansen skriver drivende bra, men i siste halvdel av boka stiller jeg spørsmålet: hva er egentlig budskapet?

Min leseopplevelse:terningkast 5

One thought on “«Løvekvinnen» av Erik Fosnes Hansen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *