“Vi styrter. Vi elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa.” Julie er 18 år da hun mottar denne SMSen fra faren som, sammen med moren og broren Tom, dør i en flyulykke i Afrika. Hun sitter alene igjen i en villa verd 15-20 millioner og vet ikke hvordan hun skal takle livet, det eneste hun ønsker er å dø. I sine dagboknotater, som hennes psykolog “psykogeir” har anbefalt henne å skrive, forteller hun om sine reiser jorden rundt i selvmordsforsøk.

Erlend Loe har fått grepet igjen. Han skriver naivt dypsindig, med en brodd av humoristisk sarkasme. Det virker ikke som han har noen plan med boka, et synopsis han skriver etter, mye er tilfeldig – og av og til lurer jeg på hvor han egentlig vil hen.

Julies tanker er likevel verd å få med seg. Hun er en reflektert ungdom, på terskelen til å bli voksen, og har fremdeles undringen intakt. Temaene som tas opp er alvorlige, men løses på en litt for enkel måte – synes jeg …

Min leseopplevelse: