Førstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykepermisjon, og får to nye saker han må løse i et nytt etterforskningsteam. Patrik Øye, en sju år gammel gutt, forsvinner like før sommerferien, en uke senere blir Elna Duzika drept etter en påkjørsel på en parkeringsplass. Etterhvert viser det seg at de har sammenheng med hverandre, men ikke på den måten man først får inntrykk av.

Isaksens privatliv er ikke like framtredene som før, noe jeg som leser er glad for. I tidligere bøker sliter han med dårlig samvittighet for ikke å strekke til som far, ektemann og eksmann, men i denne boka er familien bare bisetninger. Dette veies opp med hans motsetningsfylte forhold til den nye kollegaen Marian Dahle. Likevel er det dynamikken dem i mellom som gjør at sakene blir løst.

I tidligere bøker synes jeg Lindell har vært litt for opptatt av å legge igjen mistenkelige spor hos alle og enhver, og historiene har blitt for hektiske. Det slipper man i «Honningfellen», der man får ro til å tenke over det som blir sagt og gjort. God krim.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur