Lørdag 15. februar 2003 får 48-årige Henry Perowne tenkt igjennom hele sitt liv. Han er en vellykket nervokirurg, gift med en advokat, bor i et stort og vakkert hus i Londons sentrum og har voksne, fremadstormende barn. En rekke hendelser gjør at dagen ikke blir helt som planlagt. Pga. en folkedemonstrasjon mot krigen i Irak, havner han i en liten trafikkulykke der han nedverdiger den småkriminelle Baxter foran sine venner. Dette får konsekvenser og truer hele Henrys lykkelige univers.

Gjennom de små hendelsene som skjer i nuet, alt fra å se på sin sovende kone til å velge ut musikk i operasjonsstuen, får Henry tilbakeblikk og satt dem i sammenheng. Han får også tenkt igjennom hva han mener om krigen i Irak, i en heftig diskusjon med sin pasifist-datter.

Jeg likte Ian McEwans ordrikhet og kapitteloppbygging i ”Om forlatelse”. I ”Lørdag” synes jeg han fordyper seg for mye i detaljene, at han helt glemmer drivet. Det er i utgangspunktet et interessant plot, begynnelsen er lovende og slutten er spennende. Likevel får utallige latinske medisinuttrykk og en utrolig lang og uinteressant squashkamp til å kjede meg. Det hjelper heller ikke at jeg ikke klarer å sympatisere med noen av karakterene.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

er limt inn i album! Bildetekstene mangler, men det er raskt unnagjort. Bøygen er å ha tid til å sette seg ned for å velge ut “noen få” fra det enorme digitale materialet, få dem fremkalt hos fotograf (ja, jeg er ganske kresen og vil ha ordentlig fotokvalitet), sortere dem etter datoer, begivenheter eller temaer, tenke på kreative layout, klippe eller skjære ut figurer og bokstaver, og til slutt lime dem inn i fotoalbum.

Nå ligger jeg bare et halvt år på etterskudd :).

Kategorier: Kunst og håndverk
6 kommentarer »

Gratulerer så mye med dagen, Anders! Pappa gratulerer også.

Til tross for at bursdagsbarnet hadde feber, ble dagen feiret sammen med alle klassekameratene + noen andre venner med pizza, brus, kaker, gelé, godterposer, leker, dansing og film. En absolutt vellykket bursdag.

Kategorier: Hjem og familie
4 kommentarer »

Albert Åberg føler seg først fri i en alder av 42 år, da faren dør i en trafikkulykke. Til da har han bodd sammen med faren Bertil i en blokkleilighet i den svenske forstaden Hässelby. Han har riktignok prøvd å frigjøre seg 20 år tidligere, da han reiste på interrail og bodde 1 år i Paris. Dårlig samvittighet førte han tilbake til Hässelby. I frihetens øyeblikk lider han av forfølgelsestanker og ser samfunnet gå i oppløsning.

Dette minner meg om ”fan fiction” – ukjente skribenter tar kjente karakterer eller settinger og fabulerer videre på hva som kan skje, helt uoffiselt. Fordelen med slik skriving er at man slipper å skape nye univers. Den store forskjellen her er at barnebokforfatteren Gunilla Bergströms Albert Åbergs pubertet og voksenliv krediteres Johan Harstad. Selv sier han at det er en tribute til barnehelten, han har skrevet det i stor kjærlighet, samtidig som han ville være stygg mot noen han var glad i.

Ideen er knallbra! Jeg liker referansene til både Alberts bokbarndom og min egen opplevelse av 80-tallet. Språket er så lett og luftig, at jeg glemmer at jeg leser. Boken starter med en god beskrivelse av et vanskelig far- og sønnforhold, deretter stiger spenningen og utvikler seg til en thriller - forsvinningsnumre, forfølgelse, tilfeldigheter og sammentreff - til å ha en apokalyptisk slutt. Jeg liker ikke slutten. Jeg er ikke sikker på om det er fordi verdens demontering blir for enkel, eller at jeg ikke ser sammenhengen mellom Alberts historie og samfunnets plutselige undergang.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
4 kommentarer »

I anledning St. Valentinsdagen:

Kategorier: Friminutt
4 kommentarer »

I anledning morsdagen fikk jeg ei hel rekke med prinsessesnøkaker av Knøttet:

Ha en fortsatt fin dag!

Kategorier: Hjem og familie
4 kommentarer »

Ekteparet Kristine og Reinhardt Ris finner en død gutt, som mangler både bukse og truse, på en skogsti. De blir førstehåndsvitner i jakten på drapsmannen til åtteårige Jonas August. Like etterpå forsvinner den overvektige Edwin, en av Jonas’ medelever på skolen. Konrad Sejer og Jacob Skarre etterforsker begge sakene og utelukker ikke at de har en sammenheng.

Fossum beveger seg inn på et ekkelt og tabubelagt tema, pedofili. Selv om jeg liker hennes varemerke om at krimgåten ikke er det viktigste, men det å beskrive og skjønne hvilke beveggrunner den kriminelle muligens kan ha, synes jeg det likevel blir litt for slapt i denne boka. Gjerningsmannen er en veik ”taper” som skylder på moren. Det er den filosofiske dialogen mellom Sejer og Skarre som tilrettelegger forskjellige teorier om pedofili, men den blir for livløs.

Jeg synes bihistoriene er de mest spennende lesepartiene. Kristine og Reinhardt reagerer forskjellig på oppdagelsen, og det gjør noe med forholdet deres. Og hvordan kan Edwins forsvinning knyttes til Jonas? Det blir en hjerteskjærende oppklaring, og løfter boka et hakk.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
1 kommentar »