Ekteparet Kristine og Reinhardt Ris finner en død gutt, som mangler både bukse og truse, på en skogsti. De blir førstehåndsvitner i jakten på drapsmannen til åtteårige Jonas August. Like etterpå forsvinner den overvektige Edwin, en av Jonas’ medelever på skolen. Konrad Sejer og Jacob Skarre etterforsker begge sakene og utelukker ikke at de har en sammenheng.

Fossum beveger seg inn på et ekkelt og tabubelagt tema, pedofili. Selv om jeg liker hennes varemerke om at krimgåten ikke er det viktigste, men det å beskrive og skjønne hvilke beveggrunner den kriminelle muligens kan ha, synes jeg det likevel blir litt for slapt i denne boka. Gjerningsmannen er en veik ”taper” som skylder på moren. Det er den filosofiske dialogen mellom Sejer og Skarre som tilrettelegger forskjellige teorier om pedofili, men den blir for livløs.

Jeg synes bihistoriene er de mest spennende lesepartiene. Kristine og Reinhardt reagerer forskjellig på oppdagelsen, og det gjør noe med forholdet deres. Og hvordan kan Edwins forsvinning knyttes til Jonas? Det blir en hjerteskjærende oppklaring, og løfter boka et hakk.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur