For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en lærebokforfatter. Han hadde lest mitt blogginnlegg “Til Norsk språkråd”, som var min reaksjon til rådets definering av ordet “nordmann”, og ville bruke det i en oppgavesamling for norsklærere i videregående skole. Jeg ga ham min tillatelse, i bytte mot et eksemplar av læreverket. Siden jeg ikke så noe til boka, glemte jeg saken. I dag ramlet jeg over denne siden på nettet (Fra side 92-96 “Nordmann - kven er det?”), som er en del av “Ressursperm for læreren i faget norsk for studiespesialiserende utdanningsprogram, Vg2″:

og

og til slutt

Da er det bare å sette i gang å utdype, drøfte og ta stilling!

P.S. til Sveinung Time: Jeg venter fortsatt på boka/bøkene

Kategorier: Språk
4 kommentarer »

Sekvensvis introduseres beboerne på Øyvære, et fiskevær ute i havgapet: den karismatiske frikirkemannen Helmer, enka Kari, morløse Borghild, sjømannen Torger, vidunderbarnet Roald, sjøtrollet Ludvik med flere. Det er mange personligheter og forskjellige måter å takle øylivet på. De trosser uværet som bygger seg opp, og prøver å stå han av så godt de kan da det blir brottsjø. Mange dør, men tapet gir nytt håp.

Dette er et stykke mentalitetshistorie fra mellomkrigstiden som fremdeles engasjerer. Selv om det ikke er noen hovedperson i boka, er Helmer en sentral skikkelse. Likevel er det Borghilds liv som griper meg. Det som binder dem sammen, foruten om at de bor på samme plass, er at de strir både mot maktene inni seg og utenfor.

Selv om det står en katastrofe rett utenfor stuedøren til øyboerne, er det interessant å lese hvordan de oppfatter hverandre. Duun får skikkelsene sine, nærmest i bisetninger, til å fortelle nedsettende ting i sladremodus om de andre. Som leser åpenbarer det seg flere menneskeskjebner, etter hvert som de får fortalt om livet de har levd hittil - og alle er helter på sitt vis.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Jepp, der fikk Lasse meg med på Twitter også, nesten på min 1-årsdag som Facebook-medlem. Twitter er i følge fosseng.info:

“(engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.”

Ergo: en ny tidstyv. Så nå er jeg mer online enn jeg var fra før :).

Du finner meg på: http://twitter.com/ellen_dahl/

Kategorier: Naturfag
3 kommentarer »

Dette er bok nr. 3 i Millenniums-trilogien og en direkte fortsettelse av ”Jenta som lekte med ilden”. Lisbeth Salander er skutt i hodet av sin halvbror Niedermann og ligger på sykehus, etter at hun prøvde å drepe deres far Zalatsjenko med øks. Mikael Blomkvist, hennes venn på utsiden og journalist i tidsskriftet Millennium, konkurrerer med en indre krets av Säpo (Sikkerhetstjenesten i Sverige) om hvem som innehar sannheten, før rettsaken føres mot Lisebeth. Er hun en seriemorder, eller har staten gjort et overgrep mot henne?

Det er mange navn å forholde seg til og alle er ikke like interessante. Etter hvert viser det seg at det meste har en sammenheng. I tillegg foregår det et parallelt drama da Erika Berger forlater redaktørstolen i Millennium og går over til Svenska Morgonposten. Det er spennende, men gjør at saken om Lisbeth settes på vent.

Siden Mikael er journalist og Lisbeth er lenket til sykehussenga, skjer det meste på det intellektuelle plantet. Action kommer først i siste kapittel! Forberedelsene og selve rettsaken virker for meg som leser gjentagende og resyméaktig. Boken kunne gjerne ha vært redigert strammere av forlaget. Likevel fikk forfatteren samlet trådene før han døde. Dette er en bok jeg absolutt anbefaler.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »

Det meste er sagt her, så det blir ingen gjentakelser, bare bilder (Klikk på dem, så blir de større og finere.) :

Ser i ettertid at bildene bør kanskje forklares. De fleste er tatt i Trøndelag, de første er tatt på Horg Bygdatun i Melhus kommune, de siste er fra Ytterøya i Levanger kommune. Det har vært deilige dager, og jeg gleder meg allerede til neste ferie :).

“Ja, det var påsketur,
ingenting er som en påsketur,
påsketur,
virruværramedpå påsketur?”

- Øystein Sunde

Kategorier: Hjem og familie
3 kommentarer »

67-årige Trond Sander har trekt seg tilbake, og nyter sitt otium på et avsidesliggende hus på Østlandet. Tiden går til renovering av huset, radiolytting og turer med hunden Lyra. Fortiden kommer uventet på ham da han treffer naboen Lars Haug, som viser seg å være en barndomskamerat.

Tankene går tilbake til 1948 da Trond og faren tilbrakte sommeren på ei sæter. Det var den sommeren han opplevde en familietragedie på nært hold, fikk sin seksuell oppvåkning og ble bedre kjent med faren sin. Som den 15-åringen han er, mistenker han faren for å ha andre hensikter med turen, men i ettertid blir han fortalt hva faren egentlig gjorde under 2. verdenskrig.

Jeg liker språket. Det er enkelt, lite dramatisk og hverdagsfilosofisk, selv om det er kompliserte forhold som beskrives. Begynnelsen litt for rolig etter min smak, men spenningen bygger seg opp etter hvert som barndommen banker på døra. Likevel synes jeg der er for mange løse tråder på slutten. Noen ekstra sider eller en epilog hadde gjort seg.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

I dag har jeg vært kursdeltager i 6 tettpakkede timer med psykolog Fred Andersen fra Statsped. Nord som foreleser. Han snakker raskere enn Thomas Hylland Eriksen, har utallige eksempler og et positivt menneskesyn. Så nå vet jeg litt mer om ADHD, Tourette Syndrom og OCD (tvangstanker og/eller tvangslidelser). Eneste ulempen på slike kurs er at tiltak- og tilretteleggingsforslagene kommer helt til sist, og må ofte kuttes fordi foreleseren ikke klarer å bli ferdig innen kurset er slutt.

Heldigvis fikk jeg med noen hjelpsomme nettadresser:

• www. adhd-foreningen.no
• www.touretteforeningen.no
• www.tvang.no/mambo
• www.laererforum.net
• www.nasjkomp.no
• www.bokstavbarna.no
• www.ocdforum.no
• www.ananke.no

Kursbevis fikk jeg også:

(Korrekturlesere er ikke å forakte :))

Kategorier: Naturfag
2 kommentarer »

Toget fra Oslo til Bergen sporer av ved Finse, 1222 moh., i en forrykende snøstorm. Alle passasjerene, også de i fra den hemmelige togvogna, innlosjeres på hotellet i nærheten og er avskåret fra resten av omverdenen. I løpet av få netter blir to prester drept, og tidligere politietterforsker Hanne Wilhelmsen blir ufrivillig dratt inn i oppklaringsprossessen.

I siste bok jeg leste om Wilhelmsen, ble hun skutt – og i denne sitter hun i rullestol og har en datter sammen med hennes nye samboer Nefis. Hun har blitt mer innesluttet, til tross for at hun trenger mer fysisk hjelp enn før. Likevel klarer hun å knytte til seg nære kontakter og medhjelpere i løpet av de få døgnene hun tilbringer på Finse 1222.

Jeg liker at Anne Holt skriver i jeg-person. Det er nytt. Som leser får jeg førstehåndsopplysninger om hvordan Wilhelmsen resonnerer. Hun assosierer en del hendelser med Roald Dahl og Agatha Christie, og som ”gammel” krimelsker liker jeg disse linjene. Likevel blir historien litt for lang og uten spenning. Det er måte på hvor lenge det er spennende å høre hva de spiser, orkanen Olgas ødeleggelser og hvor mye hotellgjestene/togpassasjerene lukter. I tillegg er forfatteren lusen på viktige ledetråder.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
9 kommentarer »

Mitt nye strikkeprosjekt er:

en innsvinget jakke med fletter i garnet Karisma Superwash størrelse S/M på pinnenr. 4. Strikkeoppskriften finnes her. Jeg skulle egentlig vente til påske, men siden bildene er limt inn i album, har jeg tjuvstartet :).

Kategorier: Kunst og håndverk
4 kommentarer »