Toget fra Oslo til Bergen sporer av ved Finse, 1222 moh., i en forrykende snøstorm. Alle passasjerene, også de i fra den hemmelige togvogna, innlosjeres på hotellet i nærheten og er avskåret fra resten av omverdenen. I løpet av få netter blir to prester drept, og tidligere politietterforsker Hanne Wilhelmsen blir ufrivillig dratt inn i oppklaringsprossessen.

I siste bok jeg leste om Wilhelmsen, ble hun skutt – og i denne sitter hun i rullestol og har en datter sammen med hennes nye samboer Nefis. Hun har blitt mer innesluttet, til tross for at hun trenger mer fysisk hjelp enn før. Likevel klarer hun å knytte til seg nære kontakter og medhjelpere i løpet av de få døgnene hun tilbringer på Finse 1222.

Jeg liker at Anne Holt skriver i jeg-person. Det er nytt. Som leser får jeg førstehåndsopplysninger om hvordan Wilhelmsen resonnerer. Hun assosierer en del hendelser med Roald Dahl og Agatha Christie, og som ”gammel” krimelsker liker jeg disse linjene. Likevel blir historien litt for lang og uten spenning. Det er måte på hvor lenge det er spennende å høre hva de spiser, orkanen Olgas ødeleggelser og hvor mye hotellgjestene/togpassasjerene lukter. I tillegg er forfatteren lusen på viktige ledetråder.

Min leseopplevelse: