Dette er bok nr. 3 i Millenniums-trilogien og en direkte fortsettelse av ”Jenta som lekte med ilden”. Lisbeth Salander er skutt i hodet av sin halvbror Niedermann og ligger på sykehus, etter at hun prøvde å drepe deres far Zalatsjenko med øks. Mikael Blomkvist, hennes venn på utsiden og journalist i tidsskriftet Millennium, konkurrerer med en indre krets av Säpo (Sikkerhetstjenesten i Sverige) om hvem som innehar sannheten, før rettsaken føres mot Lisebeth. Er hun en seriemorder, eller har staten gjort et overgrep mot henne?

Det er mange navn å forholde seg til og alle er ikke like interessante. Etter hvert viser det seg at det meste har en sammenheng. I tillegg foregår det et parallelt drama da Erika Berger forlater redaktørstolen i Millennium og går over til Svenska Morgonposten. Det er spennende, men gjør at saken om Lisbeth settes på vent.

Siden Mikael er journalist og Lisbeth er lenket til sykehussenga, skjer det meste på det intellektuelle plantet. Action kommer først i siste kapittel! Forberedelsene og selve rettsaken virker for meg som leser gjentagende og resyméaktig. Boken kunne gjerne ha vært redigert strammere av forlaget. Likevel fikk forfatteren samlet trådene før han døde. Dette er en bok jeg absolutt anbefaler.

Min leseopplevelse: