Lasse: Den er klassisk :).

Randi: Nå har jeg fått dem. Jeg skrev en liten påminnelse-epost, og vips, så var det ordnet.

Jeg la merke til at de skriver “mail” i oppgaveteksten, og ikke “e-post” … Til og med “Språkrådets mail”. Burde ikke norsklærere skrive e-post? Er det kanskje et utilsiktet spark til Språkrådet her, eller skrives det “mail” i den norske skolen nå?

Bortsett fra det virker det som en spennende oppgave, og din bloggpost bidrar så absolutt til det! Dette er jo et godt eksempel på at språk og samfunn henger sammen, og ordet nordmann kommer jo fra ei tid da “nordmann” i de fleste tilfeller var lik en etnisk nordmann (og kvinner var underordnet mannen). Samtidig har jo også språket vært svært viktig, det skjønner man når man leser om hvordan samer og kvener måtte lære seg norsk, og gi avkall på sitt eget språk i de fleste sammenhenger. Bodde en innenfor den norske grensa skulle en snakke norsk, også for å legitimere at området faktisk var norsk (som i nordområdene).

Heldigvis endres innholdet til ord etter hvert som samfunnet rundt endrer seg, og det er vel lenge siden begrepet nordmann har begynt å endre seg. Likevel vil det sikkert kunne oppfattes forskjellig utfra hvilket ståsted man har, hvem man omgåes med og hvilket nabolag man bor i. Jeg er egentlig litt usikker på om Språkrådet nødvendigvis var riktig instans til å definere dette ordet, i alle fall ikke alene. Men det er uansett bra at det ble en debatt rundt det. Her i Nord-Norge begynner det jo å bli aksept for at man kan være både nordmann, same og kven, en trenger ikke nødvendigvis velge mellom disse ulike identitetene. Men det er selvsagt fortsatt en del som mener at man må velge en…