«Hundehode» av Morten Ramsland

Asger forteller om sin familie, i fra den unge farmoren Bjørks møte med farfaren Askild i Bergen, frem til hun er døende på Jylland og vil fortelle hvor regnbuekrukken er nedgravd. Det viser seg etter hvert at Asger kommer fra en fargerik slekt, og hans egen barndom er full av fantastiske historier.

4 generasjoner blir presentert i en rasende fart. De jeg husker best er Niels, eller Flappøre, med enorme ører, som gjemmer seg under vasken og tegner monstre. Etterhvert våger han seg frem og utfører halsbrekkende kunststykker på sykkelen i blinde, for å imponere nabojenta. Spenningen stiger da Stinne og Asger, barna til Flappøre, lurer farfar Askild til å drikke et ølglass med tiss, og Asger som i redsel for hundehodet under trappa, forårsaker Møkkajentas, hans feite tantes død.

Boka har mange hylende morsomme fortellinger, mens andre er så urealistiske at det virker helt usannsynlig. De er ikke kronologiske fortalt og krysser hverandre i tid, dermed kan det være litt vanskelig å vite hvor man befinner seg på tidslinja. Da Asgers slekt er ganske uoversiktelig, i tillegg til at kallenavn og døpenavn brukes om hverandre, kunne et slektstre i begynnelsen eller på slutten av boken ha vært greit.

Siden den danske forfatteren også har besteforeldre fra Norge, kan man jo undre seg over om det er flere sammenfallende trekk med Ramslands egen historie og bokas forteller Asger.

Min leseopplevelse:terningkast 4

3 thoughts on “«Hundehode» av Morten Ramsland

  1. Jeg er enig i at den er nokså urealistisk til tider, men så er det jo tross alt magisk realisme, om jeg ikke har bomma helt?

  2. Jo, jeg har hørt magisk realisme er nevnt i forbindelse med Hundehode. Kanskje det ikke er helt min sjanger ….

  3. Pingback: Ellens tråd i veven » Bloggarkiv » Rapport fra leseåret 2008

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *