«Semmelweis» av Jens Bjørneboe

Semmelweis er ifølge forfatteren selv et anti-autoritært skuespill som ikke er ment å være historisk korrekt, men en beskrivelse av konflikten mellom autoritær og selvstendig tenkning. Det er ikke en latterliggjøring av medisinsk historie, men en fremheving av menneskets frihet.

Ignaz Semmelweiz er fødselslege og undrer seg over hvorfor dødeligheten er høyere på 1. avdeling som styres av leger og legestudenter, enn på 2. avdeling som styres av jordmødrene. Han finner ut at jordmødrene vasker seg i såpe og vann, mens legene mener det bare er kroppsarbeidere som trenger å vaske seg. I 1848 har han teorien mot barselfeber klar. Han bruker klorkalkoppløsning, som dotømmerne, på hender, sengetøy og instrumenter mellom hver pasient – og får drastisk nedgang på dødligheten. Dessverre er det ingen innenfor legevitenskapen og justisministeriet som anerkjenner hans metoder, og han må kjempe en innbitt kamp helt til hans død.

Skuespillet er lett å lese, siden karakterene er så forskjellige og kan skilles fra hverandre. Dialogene sitter også godt. De bærer hele innholdet, i tillegg til at de beskriver både personene som sier dem og dem det er rettet til.

Det er trist å se hvordan mennesker i historien har behandlet nytenkning, og jeg håper at vi er mer klar for nye ideer.

Min leseopplevelse:terningkast 5

3 thoughts on “«Semmelweis» av Jens Bjørneboe

  1. Semmelweiss er eit fantastisk skodespel, men det er lenge sidan eg las det, så dette freista til å lesa på nytt. 🙂

  2. Pingback: Ellens tråd i veven » Bloggarkiv » Rapport fra leseåret 2008

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *