«Constance Ring» av Amalie Skram

Unge Constance lever i et ulykkelig ekteskap og nærer ingen varme følelser for den eldre grosserer Edvard Ring, og synes mye av det han gjør er motbydelig. Samlivet preges av en kjølig tone, og dagene fylles med selskaper og veldedighet. Både medisineren Niels Lorck og studenten Harald Meier begjærer henne og gjør tilnærmelser, noe Constance avfeier. Da hun oppdager at Edvard er utro og venter barn med tjenestepiken, vil hun skilles, men omgangskretsen hennes godtar ikke hennes avgjørelse. Hun kompromisser – men hvor lenge klarer hun å leve med et kompromiss som ikke holdes?

Jeg har mye medfølelse for Constance i begynnelsen av boka. Trass i fryktelig hjemlengsel, nektes hun å reise til barndomsbyen, og ikke en gang hennes mor forstår hennes ekteskapskvaler. Hennes nærmeste godkjenner herr Rings sidesprang – det ligger i menns natur, og de fleste ekteskap har opplevd og overlevd lignende situasjoner. Hun vingler mye på slutten og blir en skikkelig dramaqueen, og det med god grunn. Kanskje hun ville ha blitt mer lykkelig og ikke gått konstant i ring, om mennene i hennes liv kunne ha vært mer ærlig fra begynnelsen av …

Boka fikk stor oppmerksomhet da den kom ut i 1885, da den angrep samtidens syn på kjønnsroller, ekteskap og dobbeltmoral. Bjørnstjerne Bjørnson kritiserte dens innhold før han engang har lest den, mens Arne Garborg fremhevet den som et menneskelig dokument.

Min leseopplevelse:terningkast 4

One thought on “«Constance Ring» av Amalie Skram

  1. Pingback: Ellens tråd i veven » Bloggarkiv » Rapport fra leseåret 2008

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *