Siden julemarsipanen er i salg og julebordene er i gang, er det vel på tide å legge ut julegaveønskene …

Jeg ønsker meg en tingfinner. Den bør være på størrelse med et frimerke og ha muligheter for å kunne festes på mobiltelefoner og bilnøkler. Ved uttalelser som “Kor i all verden e mobil’n min?” eller “Nu har æ lett overalt, men æ finn ikke bilnøklan!” skal dingsen stemmeutløses og begynne å blinke med lys, vibrere og spille høy musikk som f.eks. “Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? Hvor er munnspillet mitt med fire toner i? Hvor er Jespers hatt? Hvor er ditt og datt? Hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i? Jeg er sikker på jeg hadde den i går.” En annen egenskap den bør ha, er en selvlysende farge som reflekterer lys, som f.eks. lys fra lommelykt.

Hvis den finnes, kan noen være så snill å gi den til meg snarest? Hvis ikke, kan noen snart finne opp en slik ting, og melde fra til meg?

Kategorier: Naturfag
5 kommentarer »

I denne uka har jeg holdt på med dette:

Tekst “Kvinnfolk” (1950) av Alf Prøysen: Analyser Prøysens novelle med henblikk på:

• Historisk-biografiske momenter (relevante!)
• Kontraster, paralleller og gjentakelser (på ulike nivåer)
• Fortellerinstansen, tidsforhold, handling, miljø og aktører
• Resepsjonorientert lesemåte - gitt ungdomsskoleelever som lesegruppe

Til nå har jeg skrevet 16 062 tegn. Innleveringa skal bare ha 10-12 000 tegn. Tror jeg må kutte noe …

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

… sett på mikronivå med makro:

Fra dagens natursti i fjellet. Bildene kan klikkes på for å se dem større og bedre.

Kategorier: Naturfag
Ingen kommentarer »

Rasmus Berg kommer hjem til foreldrene på landsbygda, etter å ha studert latin i København. Han har endret vaner, skiftet navn til Erasmus Montanus og ønsker å disputere med andre lærde. Hverken storebroren Jacob, hans kommende svigerfar eller bygdefolket liker hans briljering i diskusjonsteknikk og naturvitenskapelige syn om at jorda er rund og ikke flat. Det er bare hans foreldre som støtter ham og landsbyboerne synes situasjonen er uholdbar.

“Comoedie udi fem acter” er et satirisk skuespill som ble skrevet i 1722, men kom først ut i 1731. Jeg har lest “Festudgaven” fra 1922, der språket er noe gammeldags, men etter noen sider med høytlesing ble jeg vant til det. Verre er det med alle latinske fraser, som sikkert er morsomme dersom man kan latinsk. Holberg henvendte seg dermed til de med en viss akademisk utdannelse - borgerskapet.

Erasmus er ikke lett å like, han er overlegen, hoverende, egoistisk og mer opptatt av form enn innhold. Det viser hans bruk av syllogisme. Han bruker to spektakulære premisser, men konklusjonen er ikke en logisk følge av premissene. Hans verdenssyn om at jorden er rund og ikke flat, kommer ikke av vitenskapelig begrunnelse, men fordi hoveddyden til en “Philosopho” er å forsvare til det ytterste det man en gang har sagt. Hans bror Jacob (egentlig den klokeste av dem) stiller da det viktigste spørsmålet: “Om I vinder i Disputatzen, hvad vil da følge deraf? (…) Jeg vilde gierne vide, at naar Monsøren vinder Disputationen, om Per Degn da strax blir forvandlet til en Hane?”

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
2 kommentarer »

Dette er et skuespill som kom ut for første gang i 1935. Ditlef, Freddy og Konraden er skipsredere i Bergen som utnytter sjøfolk som Vingrisen og Henry i en periode mellom 1917 og 1935. I mellom disse ytterpunktene befinner engelskmannen Cummingham seg som antageligvis er en engelsk spion, og agent Olsen som blir hyret av den tyske spionen Wegener.

Forskjellene mellom rike og fattige kommer frem både i kulisser, holdninger og replikker. Rederne øser i seg champagne, mens arbeiderne på handelsskipene må øse vann ut av livbåter etter torpedering. Ditlef og Freddy bor i monumentale og praktfulle hjem, mens agent Olsen har en mørk og klam stue.

Nordahl Grieg svarer Bjørnsons tekst til sangen “Den norske sjømann” som inneholder tekstlinjen “vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt”. Han retter en flengende kritikk mot skipsredernes utbytting av sjøfolk under 1. verdenskrig. Skuespillet er historisk viktig, men jeg synes forfatteren kunne ha brukt mer tid på å utvikle karakterene blant sjøfolkene, eller kuttet ned persongalleriet. Både de og konene/kjærestene deres blir en udefinerbar menneskemengde.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »