«Kristin Lavransdatter – Husfrue» av Sigrid Undset

Husfrue er det andre bindet (av 3) i romansyklusen om Kristin Lavransdatter på 1300-tallet. Etter giftermålet med Erlend, flytter de til gården hans i Trøndelag. Hun får nøklene og ansvaret for å få Husaby-gården på stell, etter mange års vanskjøtsel, samtidig som hun føder 7 sønner og tar seg av Erlends to barn med Eline. Indre kvaler, som forbudt kjærlighet, avbrutt forlovelse, Elines død og graviditet før ekteskap, gjør at Kristin søker tilgivelse i botsgang og kristen fromhet. Erlend synes Kristin er for mye opptatt av familien og kristendommen, og begynner å interessere seg for storpolitikk, om hvem som skal styre landet. Deres samliv blir satt på flere prøver.

Boka er delt inn i tre deler: Syndens frukt, Husaby og Erlend Nikulaussøn. Mange personer blir nevnt, også historiske, ettersom de dukker opp i Kristins liv, men det sentrale er hennes og Erlends samliv. Det ble ikke helt som de forventet. De har forskjellig syn på barneoppdragelse, samvær, venner og samfunn. Den store krangelen er i anmarsj; Kristin synes Erlend er uansvarlig og har gjort henne mye urett, mens Erlend mener at hun ikke viser ham nok aktelse og glemmer eller tilgir aldri.

Selv om boka kom ut i 1921, har Sigrid Undset et språk som fremdeles fenger. Hun beskriver klær, møbler, våpen og miljø til minste detalj, samtidig som hun forteller inngående om personenes indre sjeleliv. De partier som er noe langdryge er Kristins botsgang til Nidaros og alle navnene som nevnes i forbindelse med Erlends arrestasjon og tiden etter.

Min leseopplevelse:terningkast 5

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *