Arkiv for 'januar, 2009'
Denne memen verserer på Facebook for dem som ikke har egen blogg – jeg er tagget og svarer på den både her og der. Oppgaven er som følger: skriv 25 tilfeldige ting; fakta om deg selv, vaner og mål du har. På slutten skal man tagge 25 andre.
Here we go:
- Jeg har mann,
- barn: Knotten på snart 8 år og Knøttet på 4 år,
- hus med hage og
- stasjonsvogn.
- Jeg har jobbet bl.a. som hjemmehjelp, pleiemedhjelper, fotoassistent, rengjører, servitør og håndtekster.
- Nå er jeg 100% lærer,
- samtidig som jeg tar videreutdannelse.
- Jeg liker å spise god mat,
- men hater å lage den.
- Jeg elsker å lese og diskutere bøker og tegneserier.
- Jeg elsker også gode filmer.
- Jeg har fått betaling for min pene og funksjonelle håndskrift.
- Jeg liker å strikke,
- sy,
- tegne,
- male,
- fotografere,
- arrangere og lime inn bilder (det heter visst scrapbooking).
- Jeg ønsker mer tid
- og flere hender.
- Jeg har en analytisk tilnærmingsmåte (vs. global/holistisk) og en visuell læringsstrategi (V-A-K-T: visuell, auditiv, kinestetisk eller taktil).
- En dag uten trening, er en dag uten mening.
- Jeg elsker å reise og har vært i 17 forskjellige land.
- Jeg har bodd i 4 byer.
- Jeg er et b-menneske, men tvunget inn i en samfunnsstruktur for a-mennesker.
Jeg tagger alle på lenkelisten min til høyre.
Kategorier: Friminutt
7 kommentarer »
«Naar to Ungdomsvenner paa saadan Maade mødes, er der under den ligefremme Form ofte alligevel en hemmelig Blyghed at vinde over; det er et mangeaarigt Lag af forskjellig Oplevelse, som skal ryddes tilside.»
- Jonas Lie i «Den Fremsynte»
Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »
På annen halvdel av 1800-tallet møtes unge malere, lærere, kontordamer, studenter og prestekandidater – de fleste under utdanning og på vei til et yrke – på et danselag i Kristiania Arbeidersamfunn. Senere treffes de i forskjellige sammenheng og diskuterer spesielt ekteskap og kjønnsmoral. De søker etter livspartnere, men kan ikke etablere seg før i 30-årene, noe som gjør at de unge med seksualdrift finner midlertidige løsninger.
Dette er en kollektivroman med mengder av navn, titler og forhold, og det er litt vanskelig å huske hvem som er hvem. Etterhvert sentrerer fortellingen seg om student Laurits Kruses forlovelse med kvinnesakskvinnen Dagmar Dyring, hans forhold til tjenestejenta Helene og hans søskenbarn Georg Jonathan.
Garborg bruker ord og vendinger som ikke alltid er lett å skjønne i det 20. århundret, men når det gjelder å beskrive Helene og hennes dødssyke baby er han brilliant. Jeg lider sammen med dem (og synes å huske at Amalie Skram har en lignende følelsesladet sekvens i «Sjur Gabriel» (1887) i Hellemyrsfolket.) Med dette understreker Garborg sin medfølelse for de lavere stilte kvinner som blir utnyttet i den seksuelle dobbeltmoralen; tjenestejenter og prostituerte.
Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »
Jeg har tidligere sagt at jeg ikke skulle bruke mobiltelefonen til annet ennå å ringe med eller skrive/motta meldiger på. Mitt utmerkede digitalkamera tar seg av bildetakingen, og mp3-spilleren musikken. Jeg har også sagt at det er nok å ha en blogg – det er for tidkrevende å administrere flere, derfor har jeg en hummer- og kanariblogg som tar vare på alle mine innfall og interesser jeg har lyst å publisere.
Vel, prinsipper er til for å brytes. I går arvet jeg en telefon med et ganske greit mobilkamera, som det er enkelt å sende bilder fra til en mobilblogg. Resultatet av ny telefon og blogg kan sees her:

Kategorier: Underholdning
6 kommentarer »
«Bisettelsen» er avslutningen på trilogien som starter med «Beatles» og fortsetter med «Bly». 4. januar 2001 våkner 50-årige Kim Karlsen opp på Sortland hotell med hukommelsestap. Første halvdel av boka er en drømmeaktiv sekvens der Kim treffer personer fra både nåtid og fortid, siste del handler om hvordan Gunnar, Ola og Sebastian reagerer på det som har skjedd med Kim.
Uten å røpe for mye, må det nesten sies at det er Døden som er fortelleren, til forskjell fra de andre bøkene der Kim har fortellerstemmen. Nå befinner Kim seg i limbo, derav en usammenhengende og merkelig røre av kulturlivet på Sortland og Kims eget liv. Det er en stund siden jeg leste «Bly», og jeg har vanskeligheter med å skille nye opplysninger fra tilbakeblikk som jeg egentlig skulle ha husket. De første 198 sidene var tunge å lese.
Så endrer skrivestilen seg, og jeg kjenner igjen språket til Saabye Christensen. Det blir et verdig farvel til Gunnar, Ola, Kim og Sebastian. GOKS. The Snafus. Først nå begynner jeg å forstå den underlige vandringen Kim hadde i begynnelsen av boka, og jeg skumleser første del igjen og får noen a-ha opplevelser. På en måte litt genialt, men alt for langtekkelig.
Min leseopplevelse: 
Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »
Jeg har innrømmet det ofte i den siste tiden; den strekker ikke til! Tegning og maling blir lagt på hylla for mer “nyttige” og nødvendige aktiviter. Det er vel sånn som skjer når man sanker inn “voksenpoeng” . Likevel skjer det smutthull, som hvis noen har bursdag, gifter seg eller skal gi ut bok. Jeg må innrømme at forventningspresset er like stort hver gang jeg har et blankt ark eller lerret foran meg. Disse tre er tegnet med vanlig HB-blyant til det siste formålet;

Knotten og Knøttet graver ned en hemmelighet.

Lek i sandkassa.

Man er aldri alene når man har søsken.
Kategorier: Kunst og håndverk
8 kommentarer »
Verdens hardeste 15-åring, Kafka Tamura, rømmer hjemmefra, da han ikke orker å bo sammen med sin kunstner-far i Tokyo. Han vil finne sin mor og søster som flyttet fra dem da han var 4 år, og havner på et avsidesliggende bibliotek, eid av kvinnen Saeki og betjent av androgyne Oshima. Samtidig dreper Nakata, en eldre mann som kan snakke med katter, Johnny Walker som lager fløyter av kattesjeler. Han begir seg også ut på en reise som etterhvert har tilknytning til Kafkas liv.
Til tross for fisk og igler som regner fra himmelen, spøkelser og ødipuskompleks-spådom, er ensomhet fellestrekket for alle personene i boka. For en kort tid møtes noen av disse på et eller annet plan, og det forandrer deres liv. Kafka leter etter fortiden sin og er på vei til å bli voksen. Nakata har mistet sin fortid, er analfabet og snart ved veis ende, men likevel full av livsvisdom.
Slutten etter 574 sider er en liten nedtur og svekker plotet. Likevel er dialogene og beskrivelsene så gode, at jeg tar normale og uforklarlige hendelser på strak arm. Under overflaten ligger det også en litt uhyggelig stemning som driver handlingen fremover og skaper spenning.
Min leseopplevelse:
Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »
Alle som ønsker å vise solidaritet med det krigsherjede folket i Palestina inviteres til å møte opp på torget (amfiet) på Fauske:
Lørdag 10. januar klokka 15.00
Her vil vi ha en verdig og rolig markering for fred og mot overgrep mot Gazas sivilbefolkning. La håpet bli det siste som dør!

Arrangør: Venner av Palestina på Fauske
Kategorier: Samfunnsfag
Ingen kommentarer »
|
Siste kommentarer