Verdens hardeste 15-åring, Kafka Tamura, rømmer hjemmefra, da han ikke orker å bo sammen med sin kunstner-far i Tokyo. Han vil finne sin mor og søster som flyttet fra dem da han var 4 år, og havner på et avsidesliggende bibliotek, eid av kvinnen Saeki og betjent av androgyne Oshima. Samtidig dreper Nakata, en eldre mann som kan snakke med katter, Johnny Walker som lager fløyter av kattesjeler. Han begir seg også ut på en reise som etterhvert har tilknytning til Kafkas liv.

Til tross for fisk og igler som regner fra himmelen, spøkelser og ødipuskompleks-spådom, er ensomhet fellestrekket for alle personene i boka. For en kort tid møtes noen av disse på et eller annet plan, og det forandrer deres liv. Kafka leter etter fortiden sin og er på vei til å bli voksen. Nakata har mistet sin fortid, er analfabet og snart ved veis ende, men likevel full av livsvisdom.

Slutten etter 574 sider er en liten nedtur og svekker plotet. Likevel er dialogene og beskrivelsene så gode, at jeg tar normale og uforklarlige hendelser på strak arm. Under overflaten ligger det også en litt uhyggelig stemning som driver handlingen fremover og skaper spenning.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »