«Bisettelsen» er avslutningen på trilogien som starter med «Beatles» og fortsetter med «Bly». 4. januar 2001 våkner 50-årige Kim Karlsen opp på Sortland hotell med hukommelsestap. Første halvdel av boka er en drømmeaktiv sekvens der Kim treffer personer fra både nåtid og fortid, siste del handler om hvordan Gunnar, Ola og Sebastian reagerer på det som har skjedd med Kim.

Uten å røpe for mye, må det nesten sies at det er Døden som er fortelleren, til forskjell fra de andre bøkene der Kim har fortellerstemmen. Nå befinner Kim seg i limbo, derav en usammenhengende og merkelig røre av kulturlivet på Sortland og Kims eget liv. Det er en stund siden jeg leste «Bly», og jeg har vanskeligheter med å skille nye opplysninger fra tilbakeblikk som jeg egentlig skulle ha husket. De første 198 sidene var tunge å lese.

Så endrer skrivestilen seg, og jeg kjenner igjen språket til Saabye Christensen. Det blir et verdig farvel til Gunnar, Ola, Kim og Sebastian. GOKS. The Snafus. Først nå begynner jeg å forstå den underlige vandringen Kim hadde i begynnelsen av boka, og jeg skumleser første del igjen og får noen a-ha opplevelser. På en måte litt genialt, men alt for langtekkelig.

Min leseopplevelse:

Kategorier: Litteratur
3 kommentarer »