Det er lenge siden jeg har skrevet bokmeldinger, men nå som jeg har bedre tid, vil de komme fortløpende. Denne ble jeg ferdig med i 23. mai:

«Kvitebjørnen» er en fortsettelse på boka «Det store nashornet» som kom i 1900, og er en av de første norske barnebøkene skrevet ut i fra barnas synsvinkel. Vi følger guttene Pål, Gunnar, Kolbjørn og Andres, fra 9-12 år, fra «Den første snøsundagen» til «Isfossen og vårblomen», gjennom vinteren til våren. De bor i ei bygd i Ryfylke, akkurat som forfatteren, preget av pietisme og gudsfrykt. Gjennom lek og fantasi utvikler de redskap til å møte voksenverdenen.

Boka kan leses på flere plan, og man må kanskje være voksen for å se de  indre handlingsplanene. Løland er kritisk til lekmannskristendommen han selv var utsatt for, og lar barna svare de voksne, være ulydige, rømme hjemmefra og dagdrømme, uten å moralisere. Til og med når de bygger den store kvitebjørnen i snø, lager snøhule inni den og blir med på dens vandring mot Nordpolen, lar han samfunnets rangorden få gjennomgå i kongens hall.

Guttene blir ikke beskrevet enkeltvis, opplevelsene er kollektive, de gjør ting sammen og har felles erfaringer. Selv om de vokser opp i et strengt og kristent miljø, skildres det et rikt folkeliv på en humoristisk måte. Historiene om bestemor, Lamma-Lars og Bekafanten er uforglemmelige.

Kategorier: Litteratur
1 kommentar »

Er inne i den avgjørende leserunden før eksamenene mine og værgudene heier på meg !

Kategorier: Naturfag
2 kommentarer »

OK, jeg er inne i en Fløgstad-periode. Som tidligere poster indikerer, har jeg ikke samlet alle trådene og trenger hjelp fra andre som har lest “Kniven på strupen” av Kjartan Fløgstad. Jeg sitter med disse spørsmålene:

1. Boka avslutter med at lensmann Svein Okeid hører det hodeløse lammeslaktet banke fra bagasjerommet, men velger å tro det er stortromma fra hornorkesteret. Betyr det at han velger å legge lokk på sin samvittighet som banker på, for å redde bygda si?

2. 3 lik blir funnet etter helikopterulykken og identifisert. Den ene er grei for det er jo piloten, men hvem er egentlig de 2 andre? Stegg Nerud og Ann Dante er jo i live. Hvem er det Bjørn Blakke har likvidert og plassert ved helikopteret?

3. Stegg Nerud stiller spørsmål om hvem som har brukt Ulrik Ostøen. Når jeg ser på relasjonskartet mitt er det ingen som peker seg ut, Ostøen er den som har flest relasjoner til alle personene som blir presentert i boka. Er Ostøen den uovertrufne, eller er det noe jeg ikke har skjønt?

4. Blir Gust Heimstad drept fordi han begynner å få moralske skrupler, og dermed det svakeste leddet i kjeden, av Bjørn Blakke som er både Ostøens, Jens Christian Gaasewiiks og Frank Cola Moras løpegutt?

5. Hva er “mannhola” i kapittelet “Dei tusen famnar”? Ann Dante blir forlatt av Ulrik Ostøen, og i første omgang virker det som hun er på en båt siden hun står ved rekka, men plutselig balanserer hun på en råtten trestamme, der hodet til García, Mantequilla og Napoli borrer seg ut av mannholet. Surrealistisk! Hva er det som skjer her. Oppdager hun at grunnen hun står på er råtten, og at García & co er halshugd/ofret?

Ordet er ditt!

Kategorier: Litteratur
Ingen kommentarer »

Med kniven på strupen har jeg nå sett på hva, hvordan og hvorfor handler “Kniven på strupen” (1991) av Kjartan Fløgstad. I løpet av siste samling på nordisk litteratur har jeg nå fått et mer vennligsinnet forhold til boka og flere a-ha-opplevelser, enn jeg har hatt tidligere. Boka har til og med løsnet fra permen og arkene har blitt slitt fra hverandre etter nærlesing. Bare for å gi et innblikk: sjekk dette relasjonskartet jeg har laget:

Jeg har til og med meldt meg inn i en Fløgstad-gruppe på Facebook!

Kategorier: Litteratur
1 kommentar »

Knotten skal breake på “Time-Machine” neste lørdag. Det er er et danseshow arrangert av Dans Fauske med musikk fa 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Break 2 skal danse til 70-tallsmusikk og kle seg deretter. Selv om treneren oppfordret dem til å lete på loft og i kjeller i foreldrenes gjemte og glemte klær, finnes det ikke noe slikt her (til tross for at kjelleren er full av pensjonerte gjenstander og klær fra de siste 4 tiår ) Noe fant jeg, og i kveld har jeg sydd dette kostymet:

Håper bare  Knotten klarer å breake i dem …

Kategorier: Kunst og håndverk
4 kommentarer »

I tider med kommunal fattigdom, kutt i stillinger, ressursbesparelser og krav om en bedre skole, sier jeg bare:

Ka e’ det som æ drømme om
at æ en dag ska’ våkne opp å vite
at arbeidet æ leve med
e’ mykje, mykje meir enn det å slite.

(Fra Ellinors vise av Klaus Hagerup og Sverre Kjelsberg)

Gratulerer med dagen, alle arbeidere!

Kategorier: Samfunnsfag
Ingen kommentarer »